Flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse – som ukrainere er omfattet av – får etter ett års opphold rett til barnetrygd fra dag én. Barnetrygden for det første året blir da etterbetalt i én sum.
Forslaget til regjeringen går ut på at de nå mister retten til denne etterbetalingen – altså at de mister det første året med barnetrygd, som vil utgjøre 42.000 kroner for en familie med to barn under seks år.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) bekreftet dette først overfor Aftenposten torsdag.
Ønsker færre ukrainske flyktninger
Landets kommuner har varslet at de er bekymret for antallet ankomster, og at de sliter med å skaffe boliger, skoleplass og helsetilbud til ukrainerne som kommer.
– Vi har et godt velferdstilbud i Norge, også for ukrainere. Det skal vi fortsette å ha, men vi ønsker å komme ned til et mer bærekraftig nivå på antall ankomster, sier Mehl til NTB.
Siden begynnelsen av 2022 har 68.253 personer søkt om kollektiv beskyttelse i Norge, de aller fleste av dem ukrainere. Norge tar imot langt flere flyktninger enn de andre nordiske landene.
– Gjennom høsten har vi hatt perioder med veldig høyt ankomstnivå. I noen perioder har vi mottatt flere enn Sverige, Danmark og Finland til sammen, sier Mehl.
Strammer inn på reiser og hotell
I tillegg skal flyktninger fra Ukraina nå måtte ha et «legitimt formål» med å reise hjem til Ukraina etter de er innvilget opphold i Norge. Regjeringen foreslår også nye krav til innkvartering av ukrainske asylsøkere.
Det kommer ikke til å bli mulig med innkvartering i hoteller
Det kommer heller ikke til å bli mulig med innkvartering i hoteller eller reiser for dem som velger å reise til et annet sted enn Nasjonalt ankomstsenter i Råde. De strammer også til på bruk av hoteller som asylmottak
– Det er fornuftige innstramminger, mener jeg. Så skal ukrainerne fortsatt ha det godt i Norge, sier justisministeren til NTB
Må vente fem år på mange rettigheter
Brenna begrunner tiltakene med at ukrainerne uansett ivaretas økonomisk det første året gjennom mottakssystemet og introduksjonsprogrammet. I tillegg mener regjeringen at etterbetaling av barnetrygd ikke bidrar til å dekke løpende utgifter til barna på samme måte som vanlig barnetrygd.
Arbeids- og inkluderingsministeren peker også på at flyktninger må bo her i fem år for å få mange rettigheter i folketrygden.
– De har for eksempel ikke rett på uføretrygd eller kontantstøtte, og det mener jeg er fornuftig, sier Brenna til Aftenposten.