– Stor sosial mobilitet blant norskfødte med innvandrerbakgrunn

Hele 87 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre er i arbeid eller utdanning

Av
Claudio Castello
-
Nye SSB-tall viser at flere unge norskfødte med innvandrerbkagrunn er i jobb.
Foto: Pixabay
Andelen i arbeid eller utdanning blant norskfødte med innvandrerforeldre er kun 2,6 prosentpoeng lavere enn i befolkningen uten innvandrerbakgrunn.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Ifølge SSB-tallene har dette vært en stabil trend over flere år.

– I 2022 var disse andelene som følger: Personer uten innvandrerbakgrunn: 89,9 prosent, norskfødte med innvandrerforeldre: 87,3 prosent og innvandrere: 72,1 prosent.

Rapporten bygger på registerbasert statistikk per 4. kvartal 2022. Tallene viser en klar økning i andel aktive i 2021 etter pandemien året før i alle tre befolkningsgrupper.
– I 2022 ser vi fortsatt en viss økning hos norskfødte med innvandrerforeldre (0,9 prosentpoeng) og i befolkningen uten innvandrerbakgrunn (0,3 prosentpoeng). Blant innvandrere var det derimot en nedgang i andel aktive på nesten to prosentpoeng.

Unge i jobb eller utdanning

Alder er en sterk påvirkningsfaktor, siden norskfødte med innvandrerforeldre er ung gruppe. Godt over halvparten er mellom 16-24 år.
– Nesten halvparten av de norskfødte med innvandrerforeldre er under utdanning (enten som eneste aktivitet eller i kombinasjon med arbeid), noe som bidrar til å trekke opp nivået på andel aktive i gruppen.
25 prosent av folk som har innvandrerbakgrunn befinner seg i kategorien «annet», personer som verken er i arbeid, utdanning eller er registrert ledig. En del i denne gruppen mottar offentlige ytelser, eller de har ingen registrert status/ytelse. Også de som deltar på introduksjonsprogrammet, inngår i gruppen «annet».
Tallene viser også økte forskjeller i jobbaktivitet.
– Vi ser en jevn økning i avstanden mellom norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen uten innvandrerbakgrunn, og den er størst i den eldste aldersgruppen, på 7,3 prosentpoeng. Med andre ord er det en økende forskjell i andel aktive mellom disse to befolkningsgruppene i de alderssjiktene der andelen i arbeid er den dominerende aktiviteten.

Kaller tallene for «oppløftende»

Sylo Taraku i tenketanken Agenda ser det som oppløftende å se at etterkommere av innvandrere deltar i så stor grad i det norske samfunnet.
– Vi ser en stor sosial mobilitet blant norskfødte med innvandrerbakgrunn, sier Agendas Sylo Taraku.
Foto : Privat
– Gapet mellom dem og befolkningen for øvrig er ganske liten når vi snakker om deltakelse i utdanning eller jobb. Dette betyr at vi ser en stor sosial mobilitet blant norskfødte med innvandrerbakgrunn.
Her er det viktig å ikke glemme at mange av disse har foreldre med svært lite utdanning.
– Mange av dem har hatt et mye dårligere utgangspunkt enn etnisk norske barn fra middelklassefamilier. At avstanden øker med økende alder er noe vi må se nærmere på. Hva dette skyldes og hva som kan gjøres for å tette dette gapet.

Stusser på kategorisering

Nasir Ahmed, bystyrerepresentant i Oslo Ap, har også fått sett på tallene. Han stusser på kategoriseringen “norskfødt med innvandrerforeldre” som SSB har brukt, og kaller “litt rar”.

Nasir Ahmed, bystyrerepresentant i Oslo Ap, sier SSB-tallene viser at unge med familieinnvandringsbakgrunn bidrar aktivt i verdiskapningen.
Foto : Privat

– Tallene viser at denne gruppen bidrar aktivt i verdiskapningen i samfunnet, men viser samtidig at en dominerende antall fortsatt er under utdanning. At skillet ikke er så stort er også positivt. Jeg ville likt å se hva slags jobber og posisjoner de som er kartlagt har sammenliknet med en som ikke her innvandrerbakgrunn, sier han til Utrop.

– Er dette noe du erfarer blant jevnaldrende med flerkulturell familiebakgrunn? At de i større grad deltar i jobbmarkedet enn tidligere innvandrergenerasjoner i Norge?

– Jeg hører at mange i aldersgruppen 30-40 er i jobb, men de som er yngre sliter med å komme seg ut i jobb, spesielt utdanningsrelevante jobber. På et overordnet nivå er tallene positive, men det interessante er å se når man bryter tallene ned til yrke, lønn og bransje. Her vil vi potensielt kunne se en del forskjeller.

– Viser kvinners jobbdeltakelse

Linda Noor i Minotenk ser tallene for norskfødte kvinner med innvandrerforeldre som særlig positive.

Linda Noor sier at mna i Norge fortsatt har en vei å gå for å oppnå et likestilt arbeidsliv.
Foto : Privat

– Særlig positivt er det at norskfødte kvinner med innvandrerforeldre hadde en andel aktive på 88,8 prosent som var tre prosentpoeng høyere enn for menn i samme gruppe.

– Kan man må en sysselsetningsaktivitet som er på lik linje med etnisk majoritetsnorske?

– Rapporten viser at innvandrere har 11,2 proesent lavere gjennomsnittslønn sammenliknet med befolkningen for øvrig. Blant norskfødte med innvandrerbakgrunn er også gjennomsnittslønnen 5,5 prosent lavere. Dessverre vet vi samtidig at tall fra levekårsundersøkelsen viser at det ikke er noen forskjeller mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre når det gjelder opplevelsen av diskriminering i det norske arbeidslivet. Så her har vi fortsatt en vei å gå for å oppnå et likestilt arbeidsliv i Norge.

– Fortsatt for få i jobb

Innvandrings- og integreringspolitisk talsperson i Frp, Erlend Wiborg, er glad for alle som er i arbeid og er selvforsørgende.

– Vi ser fortsatt at norskfødte med innvandrerforeldre har vesentlig lavere yrkesdeltakelse, sier Frps Erlend Wiborg.
Foto : Fremskrittpartiet

– Formålet må være at flest mulig lever av egen inntekt, ikke passive ytelser. Dessverre ser vi at tallene ikke er gode nok i det hele tatt.

Likevel er tallene om vises i SSBs statistikk ikke tilfredsstillende nok, ifølge han.

– Vi ser fortsatt at norskfødte med innvandrerforeldre har vesentlig lavere yrkesdeltakelse enn nordmenn for øvrig. Ekstra alarmerende er det at norskfødte med innvandrerforeldre har enda lavere yrkesdeltakelse enn sine foreldre som innvandret hit. Når vi i tillegg vet at norsk sysselsettingsstatistikk etter min mening ikke viser reelle tall er dette for dårlig.

Unøyaktig statistikk

At sysselsettingstatistikken ikke viser reelle tall, forklarer Wiborg slikt:

– Hos SSB regnes man som sysselsatt hvis man jobber en time i uken. Dette har jeg tatt opp med regjeringen for å få mer korrekt statistikk, men de har ikke ønsket det.

I juni stilte han tidligere arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen et skriftlig spørsmål om det han hevder er “feilbruk av statistikk”, angående innvandreres jobbdeltakelse.

Svaret han fikk fra Mjøs Persen var:

– Sysselsetting av innvandrere bør måles på samme måte som sysselsettingen av den øvrige befolkningen. Jeg mener det ikke blir riktig hvis en skulle ha stilt høyere krav til når en innvandrer er definert som sysselsatt, enn øvrig befolkningen.

Viste til SSBs statistikkmetode

Eks-statsråden viste til SSBs utarbeidelse av offisiell statistikk over sysselsettingen i Norge:

– Sysselsatte er personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. (…) For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Personer som har ulønnet permisjon eller permittering med forventet varighet på under 90 dager regnes som sysselsatt.

Utrop har kontaktet SSB-forsker Bjørn Olsen for å bekrefte metoden.

Det er svært få som har de aller laveste stillingsprosentene. Kun mellom to og fire prosent av lønnstakerne

– Har også SSB inkludert de som jobber en time i uken i denne undersøkelsen?

– Ja, definisjonen av sysselsatte er den du viser til, og som også blir brukt i rapporten. De som har lønnet arbeid minst en time i uka, regnes altså som sysselsatte. Men det er svært få som har de aller laveste stillingsprosentene. Kun mellom to og fire prosent av lønnstakerne (som ikke kombinerer jobb/studier) har stillingsprosenter på under 20 prosent.

Les også: – Wiborg har misforstått statistikkbruk

Vil ha dansk politikk

Wiborg sier til Utrop at han har løsningen klar for å få opp “reell sysselsetting”.

– Den beste måten å måle hvordan integreringen fungerer er å se på hvor mange klarer å forsørge seg selv vs er avhengig av ytelser fra NAV. Der ser vi at innvandrere i Norge, også deres barn kommer veldig dårlig ut. Vi ser at land som Danmark lykkes i langt større grad enn oss. Derfor bør vi se mer mot Danmark, redusere ytelser for innvandrere slik at flere kommer seg ut i arbeid og kan forsørge seg selv og sin familie.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER