Foto: Unsplash
- – Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ha med venner hjem - 29.12.2023
- Antallet domfellelser der gjerningsmann er under 18 har sunket - 28.12.2023
- Hvordan bekjempe hat mot minoriteter - 23.12.2023
Tilfeldighetene ville ha det til at regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering ble lansert tirsdag 21. november, står det i pressemeldingen.
Dagen etter kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med de ferskeste tallene for hvor mange forskere det er i Norge med innvandrerbakgrunn: innvandrerne utgjorde 34 prosent av forskere og faglig personale i 2022.
I en undersøkelse fra 2019 kom det fram at utenlandskfødte forskere opplever mer diskriminering enn norskfødte.
Tidligere har flere påpekt at diskriminering i akademia er et problem:
– Jeg mener at universitets- og høyskolesektoren bør bli et eget satsingspunkt i regjeringens nye handlingsplan for rasisme og diskriminering, sa Mona Abdel-Fadil, forsker fra HL-senteret til Kifinfo i fjor.
Hvorfor mangfoldet forsvinner
Forsker Julia Orupabo er medlem av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) og er kritisk til at handlingsplanen ikke nevner forskningssektoren. Særlig fordi andelen innvandrere der er relativt høy.
– Gitt at det er få andre sektorer som kan måle seg med akademia når det gjelder vekst i andel innvandrere de siste årene, er det synd, sier Orupabo, Institutt for samfunnsforskning.
Hun forsker på inkludering og ekskludering i utdanning og arbeidsliv, og understreker at hver tredje forsker har innvandrerbakgrunn. Blant studentene er norskfødte med innvandrerforeldre overrepresentert sammenlignet med i befolkningen ellers.
Orupabo er opptatt av kunnskap om hvorfor mangfoldet forsvinner ut jo høyere opp i hierarkiet man kommer i akademia:
– Jo nærmere professornivå, dess likere blir man. Hva skal til for å motvirke denne seleksjonen som skjer underveis i det akademiske karriereløpet?
Ikke lyttet til
Kif-komiteen, som ga innspill til handlingsplanen i fjor, uttrykker misnøye med at deres råd ikke ble tatt hensyn til.
Ella Ghosh fra Kif-komiteens sekretariat påpeker at forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner ikke er nevnt som områder for tiltak i handlingsplanen, og at dette er bekymringsfullt ettersom det allerede er dokumentert betydelig etnisk mangfold i denne sektoren.
– Forsknings og høyere utdanningsinstitusjoner er ikke nevnt som arenaer for tiltak, sier hun.
– Det er viktig å ha med UHI-sektoren når det skal forskes på rasisme, diskriminering og trakassering i arbeidslivet. Her er det mange tusen arbeidsplasser der vi allerede vet det er stor grad av etnisk mangfold.
Både Ghosh og Orupabo etterlyser mer forskning og kunnskap om omfanget av diskriminering, spesielt i sektorer som universiteter, høgskoler og institutter.
De trekker også frem eksisterende studier som indikerer at etnisk diskriminering er en utfordring i akademia.
