Foto: Fremskrittpartiet
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
I saken skrev Utrop blant annet om at andelen blant norskfødte med innvandrerforeldre i arbeid eller utdanning er kun 2,6 prosentpoeng lavere enn i befolkningen uten innvandrerbakgrunn.
Frps innvandrings- og integreringspolitisk talsperson, Erlend Wiborg, hevdet at statistikkbruken fra SSBs side var unøyaktig.
– Hos SSB regnes man som sysselsatt hvis man jobber en time i uken. Dette har jeg tatt opp med regjeringen for å få mer korrekt statistikk, men de har ikke ønsket det, sa Wikborg.
Spurte eks-minister om statistisk feilbruk
I juni stilte han tidligere arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen et skriftlig spørsmål om det han hevder er «feilbruk av statistikk», angående innvandreres jobbdeltakelse.
Svaret han fikk fra Mjøs Persen var:
– Sysselsetting av innvandrere bør måles på samme måte som sysselsettingen av den øvrige befolkningen. Jeg mener det ikke blir riktig hvis en skulle ha stilt høyere krav til når en innvandrer er definert som sysselsatt, enn øvrig befolkningen.
Feilforståelse av statistikk
Forsker Bjørn Olsen i Statistisk Sentralbyrå (SSB) sier til Utrop at det kan virke som om Wiborg tror denne definisjonen kun gjelder innvandrere. Det er altså ikke tilfelle. Denne definisjonen blir brukt i all registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB, og gjelder alle i yrkesaktiv alder uansett innvandrerbakgrunn.
Kun mellom to og fire prosent av lønnstakerne har stillingsprosenter på under 20 prosent
– De som har lønnet arbeid minst en time i uka, regnes altså som sysselsatte. Men det er svært få som har de aller laveste stillingsprosentene. Kun mellom to og fire prosent av lønnstakerne (som ikke kombinerer jobb/studier) har stillingsprosenter på under 20 prosent, sier Olsen.
Sier andelen er like marginal
Videre forklarer Olsen hvordan SSB utformer tallene:
– Det hadde selvsagt vært helt feil og misvisende om SSB skulle operere med en egen definisjon av sysselsatte kun gjeldende for de med innvandrerbakgrunn. Et viktig poeng i denne statistikken er jo nettopp å sammenlikne med befolkningen uten innvandrerbakgrunn.
– Hvis man regnet med en nedre grense for antall timer for å bli ansett som arbeidstaker,
ville forholdet mellom innvandrere og norske endret seg vesentlig?
– Jeg sjekket med en nedre grense på 3 timer pr. uke. Andel lønnstakere med så kort arbeidstid er like marginal blant innvandrere som i den øvrige befolkningen, så dette vil ikke utgjøre noen forskjell, sier Olsen.
Bytter tema
Utrop konfronterte Wiborg på nytt. – Jeg er fullt klar over at sysselsettingsstatistikken gjelder for alle, men det gjør den ikke mer riktig av den grunn. Når man regnes som sysselsatt etter en times arbeid er det åpenbart at man ikke kan bruke denne statistikken til å si hvor mange som reelt sett er sysselsatt.
Wiborg sier han er mer opptatt av hvor mange som lever av egen inntekt og hvor mange som lever av ytelser fra NAV.
– Her ser vi dessverre at innvandrerbefolkningen gjør det vesentlig dårligere enn den øvrige befolkningen.
– Sysselsetting og mottak av NAV-ytelser er gode indikatorer på hvordan integreringen går, men det er flere indikatorer. Når det f.eks. gjelder kriminalitet ser vi at norskfødte av innvandrere begår betydelig mer kriminalitet enn sine foreldre og vesentlig mer enn øvrige befolkningen og er det grunn til å rope varsku og ikke skjønnmale situasjonen, sier han.
Når Utrop spør Wiborg hvilke tall han baserer kritikken sin på, lar Wiborg være å svare. Etter at Utrop purret viste han til Saltorapporten fra 2020 som tar for seg barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo uten ytterligere kommentarer.
