Foto: Marius Nyheim Kristoffersen
— I behandlingen av Opptrappingsplanen for psykisk helse stemte et flertall, utenom FrP, for vårt forslag: «Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av opptrappingsplanen inkludere de psykiske helseutfordringene mennesker som utsettes for rasisme og diskriminering opplever, samt sikre at helsetjenestene får mer kunnskap om disse sammenhengene».
Det sier Marian Hussein (SV), stortingsrepresentant og nestleder i SV, til Utrop. Hun sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
Nå ber Stortinget regjeringen om å inkludere vedtaket i Opptrappingsplanen for psykisk helse, som løper over ti år frem til 2033. Den la regjeringen fram for Stortinget i juni i år, men den ble behandlet rett før jul, den 7. desember.
Målet med planen er, ifølge regjeringen, at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp.
Trigger sterke følelser
Høsten 2022 presenterte den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk en rapport med en kunnskapsoppsummering om rasisme og diskriminering i Norge.
Utrop intervjuet prosjektleder Tony Sandset, som pekte på at et av områdene det er forsket for lite på, er de helsemessige konsekvensene som oppstår etter å ha blitt utsatt for rasisme og diskriminering.
Rapporten viser til internasjonal forskning om at rasisme kan trigge sterke følelser som sinne og skam for dem som blir utsatt for det.
— Det er viktig å jobbe politisk med dette og koble dette sammen med både mental helse, men også utenforskap og demokratisk medborgerskap da diskriminering og rasisme bidrar til å produsere utenforskap og dermed også redusere medborgerskap, sa han til Utrop.
— Kunnskap er første steg mot en løsning
Både Linda Noor, daglig leder i Minotenk og Philip Rynning Coker, rådgiver i Minotenk, uttalte til Utrop i forbindelse med rapporten, at kunnskap er første steg mot en løsning for å håndtere psykiske konsekvenser som følge av rasisme.
— Vi i Minotenk er særlig opptatt av at helsepersonell og de som jobber med barn og unge har kunnskap om og kompetanse til å gjenkjenne rasisme, håndtere det og ikke minst forebygge det, sa Noor til Utrop.
Coker pekte også på at flere psykologer bør få mer kunnskap om rasisme som en mental belastning.
I forbindelse med arbeidet med kunnskapsoppsummeringen reiste Minotenk rundt i norske byer. Noor sa at det er store geografiske variasjoner i hvor alvorlig utfordringer med rasisme tas i landet.
— Det er mange blindsoner hos fagfolk som jobber med barn og unge når det kommer til rasisme. De tror det ikke er et problem, fordi de ikke har sett det selv eller klarer å gjenkjenne det.
Minotenk hentet inn konsulentbyrået DivInc, som bistår virksomheter med å se på mangfold og inkludering som ressurser. Med rapporten som grunnlag, utarbeidet byrået fire hovedpunkter til tiltak som kan motarbeide rasisme, og tiltak som kan hjelpe dem som har blitt utsatt for rasisme. Dette ble spilt inn til myndighetene.
Det ene punktet gikk ut på at likeverdige helse- og omsorgstjenester også omfatter kompetanseheving rettet mot alle ansatte innen offentlige helsetjenester.
– Feil å fremheve noen gruppers psykiske helseutfordringer
Men Bård Hoksrud, stortingsrepresentant og FrPs helsepolitiske talsperson, sier til Utrop at partiet mener det blir feil å fremheve noen gruppers psykiske helseutfordringer.
— FrP er imot rasisme og diskriminering, men det viktigste når det kommer til psykisk helse er å styrke tilbudet for alle psykiske lidelser. Vi mener derfor det blir feil å fremheve noen gruppers psykiske helseutfordringer, som SV foreslo.
— Men på hvilke måter kan de som opplever rasisme og diskriminering få bedre psykisk helsehjelp?
— Hvordan helsetjenestene skal informeres om ulike årsaker til at personer har behov for psykisk helsehjelp og hvordan tjenestene skal innrettes, er det fagpersoner som må avgjøre, ikke politikere.
