Vil øke mangfoldet i universitetsstyrene

I løpet av mai skal ti statlige universiteter og høyskoler få oppnevnt nye eksterne styremedlemmer, skriver forskerforum.no.

Men tar vi en kikk på dagens styrer, er det tilsynelatende nesten ingen eksterne styremedlemmer med innvandrerbakgrunn. Bare seks personer har et «utenlandsk klingende navn», totalt fem prosent av de 128 representantene.

Oversikt eksterne styremedlemmer (regjeringen.no)

Det har derfor betydning å ha med innvandrere eller etterkommere i universitetsstyrenes eksterne representanter.

Kandidater er foreslått

Nå har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) foreslått kandidater, etter at Kunnskapsdepartementet i februar skrev i en epost til IMDi:

«Det er bl.a. ønskelig å finne kandidater med ulike former for minoritetsbakgrunn (…) Fint om IMDI kan spille inn navn på særlig kandidater med innvandrerbakgrunn».

I e-posten forklarer departementet at minst én kandidat med minoritetsbakgrunn skal vurderes, i tråd med «retningslinjer for avklaring av sammensetning av utvalg mv. fra Statsministerens kontor».

Institusjonene har kommet med egne forslag, og Kunnskapsdepartementet supplerer og velger.

Meningsmangfold

Ifølge Curt Rice, leder av Kif-komiteen, er det flere grunner til å rette mer oppmerksomhet mot å få personer med minoritetsbakgrunn inn i styrene:

– For det første er det en godt for å få meningsmangfold i styrer, folk som har forskjellige bakgrunn har forskjellige oppfatninger, og derfor er det det bra å få flest mulig ulike bakgrunner. Den andre er at befolkningen i sin helhet har mange med minoritetsbakgrunn, og det er viktig for demokratisk legitimitet at styret gjenspeiler befolkningen. Og så er det viktig med rollemodeller for unge mennesker med innvandrerbakgrunn, at de ser folk som ligner seg selv i forskjellige roller i samfunnet, som bidrar til å gi dem håp om at også de får forskjellige roller i samfunnet, sier Rice til Forskerforum.

Han forteller at intensjonen med å utnevne eksterne styremedlemmer er å tilføre erfaring som institusjonen ikke har internt. Det har derfor betydning å ha med innvandrere eller etterkommere i universitetsstyrenes eksterne representanter.

– Forutsetningen er selvsagt at man rekrutterer personer som har kompetanse som er nyttig og relevant for institusjonene. Fødested eller hudfarge er ikke alene et kriterium, sier Rice.

En tredjedel av befolkningen

En oversikt Khrono har laget over universitetenes og høyskolenes egne forslag til eksterne styremedlemmer, viser at institusjonene selv i liten grad foreslår representanter med minoritetsbakgrunn. 

Oslomet har i dag flere styremedlemmer med minoritetsbakgrunn. I tillegg til den eksterne representanten Shahzad Asghar Rana, representerer Tatjana Radanovic Felberg ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger og Rune Keisuke Kosaka er studentrepresentant. Oslomet har også foreslått at Rana til gjenoppnevning i tillegg til Laila Bokhari og Lisa Ann Cooper, ifølge Khrono.

– I Oslo har en tredel av befolkningen minoritetsbakgrunn, og da burde vi også ha det i styret. Og jeg håper at vi greier å oppnå det ved Oslomet, sier rektor Curt Rice til Forskerforum.

Tidligere i Utrop: Mangfoldet som universitetene glemmer