Foto: Ram Gupta
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Uttalelsen kom hun med under en debatt om koranskoler i Norge, gjort i regi av Født Fri og LIM – Likestilling, Integrering, Mangfold. Samfunnsdebattanter, sannhetsvitner, politikere, forskere og representanter fra politiet var også tilstede.
Etter funn i en rapport utført av Utrop har det kommet frem at det bør være større innsyn og kontroller ved disse skolene. Men dette var det delte meninger om.
Slått som barn
Rania Jalal Al-Nahi fortalte at hun selv har gått på koranskole som barn.
Kvinner og barn har også krav til rettsikkerhet i kontekst av religionsutøvelse.
– Vi må ha klarere innsyn i det som skjer på koranskolene. Jeg ble selv slått som del av avstraffelsen, og ledere som begår og har begått oppdragervold mot barn sitter fortsatt trygt i sine stillinger, sa hun i plenum.
Selv er hun tilhenger av holdningsskapende arbeid i moskéene, noe som hun i voksen alder fikk erfare, da hennes nærmeste imam ikke ville gi henne skilsmisse.
– Jeg regner meg selv som troende og praktiserende muslim, og tenker at tillit og dialog svært viktig. Kvinner og barn har også krav til rettsikkerhet i kontekst av religionsutøvelse. Imamen som ikke ville godkjenne min skilsmisse endte til slutt opp med å starte en kvinnegruppe i moskéen. Så det er lov å håpe på utvikling og endring.
Vedtak om statlig tilsyn
– I Oslo spesielt er det for mange barn og unge som vokser opp med et narrativt om at “Norge er de vantros samfunn”. Jeg er bekymret for oppdelingen av oppvekstmiljøer, vi trenger flere fellesrammer, var tonen fra Ap-politiker Jan Bøhler til de fremmøtte.
Bøhler fikk kjempet frem et vedtak om statlig tilsyn av religiøse samfunn i mai 2018, et vedtak som foreløpig har ligget sovende.
– Vi kan ikke ha religiøse samfunn som fremmer kjønnssegregering og ytterliggående standpunkter som er i konflikt med det norske samfunnet.
Samvittighetsfrihet viktigst
Samfunnsdebattant Anders Torp brøt som 19-åring med sin kjente far Jan Aage Torps karismatiske kristne menighet. Som 17-åring ble han utsatt for for tortur på en sommerleir i regi Faderhuset i Danmark.
– Her er informasjon og kunnskap det som vil fungere, slik at samfunnet utenfor kan håndtere problemene slike lukkede religiøse miljøer innebærer. Samvittighetsfriheten til barn må gå foran en snever tolkning av religionsfrihet. Indoktrinering hindrer tankefrihet, mente han overfor publikum.
– Et narrativ om mistenkeliggjøring
Samfunnsdebattant Usman Rana mener staten har rett til å gripe inn i tilfeller der barns rettssikkerhet trues. Samtidig er det fare for at tilsyn lett glir over i kontroll
– Staten bør gripe inn der det er ulovlige og kritikkverdige forhold, men kan ikke opptre som et tankepoliti overfor religiøse menigheter. Staten skal være en garantist for religiøse samfunn. Når det gjelder koranskoler, er ønske om kontroll ofte knyttet til et narrativ om mistenkeliggjøring, sa han i plenum.
Som unggutt gikk Rana selv på koranskole i Vestfold, men mener det har skjedd endringer som storsamfunnet ikke helt har fått med seg.
– Alle de store moskéene har avviklet det vi tradisjonelt har sett på som koranskoler, og tilbyr en form for religionsundervisning som minner mer om vanlig norsk søndagsskole. Rabita-moskéen har blant annet undervisning hvor man tar opp teamer som likestilling og ekstremisme. Ungene tilbys utflukter og sosiale aktiviteter. Koranskolene er i større grad blitt digitale, ved at foreldre og familier har kontakt med en imam på Skype, og hvor det er lettere å ha kontroll.
– Lovkontroll og samfunnsvern
Nina Bjørlo er inspektør i Oslo-politiet. Under hennes vakt ble en imam i 2009 pågrepet for grov vold under koranundervisningen på en moské. Hun er tilhenger av både tilsyn og dialog.
– Hvis vi ikke klarer å snakke sammen med de ulike miljøene, vil vi ikke lykkes med hverken integrering eller dialog. Lovkontroll og tilsyn fra staten handler om at moskéene også er en del av det norske samfunnet, og skal rette seg etter norske lover. At de som går på denne undervisningen får en forsvarlig undervisning i trygge rammer, og at man ikke fremmer ekstremisme og utenforskap, sa hun til Utrop på spørsmål om statlig tilsyn.
Usman Rana er enig i at staten må utøve lovkontroll, men gjentok standpunktet sitt mot statlig overstyring.
– Statens verdier over tid kan endre seg. Hvis man tar seg rollen som meningspoliti så er det en uheldig utvikling. For å sitere Hans Skjervheim: hvis vi absolutterer liberalitet, kan det føre til illiberalitet. Jeg synes dette er verdt å ta med seg i denne debatten, sa han til Utrop på samme spørsmål.
– Se på Oslo som delt by
– Hva vil følgene bli hvis vi fortsetter å ha oppdelte oppvekstmiljøer, som fremmer segregering og utenforskap?
– Oslo er en delt by, men dette kan ikke koranskolene lastes for. Grunnene handler for det meste om klassetilhøringhet og økonomi, sier Rana videre.
– Jeg er enig med Rana om at ulike faktorer spiller inn, spesielt når det gjelder utenforskap. Men det er derfor vi må ha ekstra fokus på barns trygghet og rettssikkerhet. Vi må også ha fokus på negativ sosial kontroll, utfrysning og brudd med religiøse samfunn. Ta dette med seg og jobbe for gode løsninger, svarte Rania Jalal Al-Nahi.
– Innsyn handler om åpenhet
Ap-politiker Jan Bøhler svarte med å si at innsyn må sees som åpenhet fremfor overstyring.
– I Norge tar vi religionsfrihet som en selvfølge. Å få et innsyn og en åpenhet rundt all religiøs undervisning, om det er helgeskole eller koranskole, er viktig. Vi trenger å vite om det er segregert, om brukspråk, men også om de gode verdiene som læres bort. Hvis staten samarbeider positivt med trossamfunnene, for dette er et viktig tilbud for en del barn og unge, så må vi også kunne bidra med positive innspill. Tilsyn handler ikke om å gripe inn i trosfriheten. Tilsyn vil bedre situasjonen for barn og unge i de ulike trossamfunnene, fordi åpenhet vil fungere som en døråpner for samfunnet.
