Foto: Monica Bjermeland/HL-senteret
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand har i flere år hatt flere arrangementer rundt Holocaustdagen.
Tidligere denne uken kunne man lese en tekst som antydet at de ville endre navnet på noen av markeringene rundt Holocaustdagen på grunn av «alt det som skjer i Midtøsten» for tiden.
Navneendringen som ble foreslått vakte sterk kontrovers. Nå sier senteret at det hele bygget på en misforståelse.
– Arkivet markerer selvsagt Holocaustdagen. Vi endrer ikke navnet på denne dagen, sier Kristine Storesletten Sødal, direktør på Arkivet til NRK.
– Skulle settes i større sammenheng
Sødal presiserer at allerede i juni i fjor bestemte Arkivet at opplegget om Holocaust skulle settes inn i en større sammenheng, som i år skal inn i et opplegg som heter «Markering for menneskeverd».
– Det handler ikke om å skjule Holocaust, eller sammenligne Holocaust med det som skjer i Gaza nå. Det er derimot viktigere enn noen gang at elever får lære om Holocaust. Og det har vi i Arkivet fokus på, sier Sødal til NRK.
Hun forstår reaksjonene på innholdet i teksten som lå ute.
– Teksten var ikke kvalitetssikret og inneholdt formuleringer som var uheldige og ikke dekkende for oppleggets innhold. Teksten er nå fjernet, og vil bli publisert i en endret og korrekt versjon. Arkivet beklager de misforståelser denne teksten har skapt, sier Sødal til NRK.
Sterke reaksjoner
Flere reagerte sterkt på den potensielle navneendringer. Høyre-politiker Nicolai Østeby fra Kristiansand skrev på Facebook at det er en skam dersom ikke Arkivet kan kalle Holocaustdagen for Holocaustdagen.
– Jeg mener at det er veldig viktig å ikke vanne ut begrepsbruken om en så viktig del av vår egen historie. Spesielt for en institusjon som Arkivet, som rett og slett forvalter den historien på vegne av fellesskapet, sier Østeby til NRK.
Utrop har også kontaktet tidligere forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, Ervin Kohn. Han sier han også reagerte ganske kraftig på den opprinnelige teksten.
– Nå ser vi at de har tatt en helomvending, og kommet med en oppklaring og en beklagelse, noe som er ganske positivt, og skulle bare mangle.
– Opptrer historieløst
Kohn tror misforståelsen i Arkivet var intern når det gjaldt teksten som opprinnelig ble publisert.
– For meg var det tydelig at navnet Holocaustdagen skulle endres på, forteller han.
Videre fastholder han at Holocaustdagen og markeringen av denne har ingenting å gjøre med den pågående krigen i Gaza.
– Her sammenblander man ulike ting, og ender opp å opptre helt historieløst. Vi har også andre nylige eksempler, som når Askim-russen i høst gikk inn for å ikke markere Krystallnatten etter å ha gjort det i flere år. Også DMT har opplevd at skoleklasser har avlyst besøk på synagogen i Oslo med begrunnelsen om “å ikke ville ta side i konflikten i Midtøsten”. Vi må kunne skille mellom jødisk liv her i landet og krigen i Gaza, sier han.
– En viktig påminner
Leder i Palestinakomitéen, Line Khateeb, ser Holocaustdagen som en viktig påminner for hva som kan skje hvis vi tillater avhumanisering og demonisering av folkegrupper.
– Her er det viktig at vi snakker om og underviser nye generasjoner om folkemordet mot jøder og andre minoriteter under andre verdenskrig, sier hun til Utrop.
Videre forteller hun:
