Foto: Soulspring. Gjengitt med tillatelse
- Lekestuen som var konditori - 02.09.2019
- – Utfordrer OMOD i håndhilse-saken - 11.07.2019
- Slik finner du lærlingplass - 04.07.2019
Hva er forklaringen på at ingen redaksjoner omtaler hudfargen til Märthas nye kjæreste?
Går vi noen tiår tilbake, er det sannsynlig at hudfargen til prinsessens kjæreste ville vært et tema i norsk presse. Slik er det ikke nå. I Storbritannia er det annerledes – der omtaler mediene stadig den etniske bakgrunnen til prins Harrys kone Meghan Markle. Den blandede etnisiteten til det kongelige parets nye baby er også et tema.
Vi har innhentet kommentarer fra noen av landets største redaksjoner og Anti-Rasistisk senter.
Jeg ser ikke relevansen i å gjøre hudfargen til et særskilt poeng.
Kongeekspert i Se og Hør, Caroline Vagle:
– Først og fremst er det veldig gledelig at mediene ikke fokuserer på det. Det er fint at man ikke lenger lager et nummer ut av hudfarge. Jeg tenker det er hyggelig for prinsessen at hun har funnet kjærligheten på ny, men forstår at mange stiller spørsmål rundt deres kommersielle samarbeid. Dette er langt viktigere å diskutere, tenker jeg.
– Vi har jo dessuten en konge som har flere ganger snakket om at vi alle er like mye verdt, og at vi ikke skal dømme noen utifra hvor de kommer fra eller hvilken hudfarge vi har.
– I Storbritannia har det riktig nok vært en del snakk i pressen om hertuginne Meghans afrikanske røtter, og hun har vært utsatt for en rekke rasistiske meldinger blant annet på den offisielle Instagramkontoen. Allerede før forholdet var offisielt, var problemet så stort at prins Harry valgte å uttale seg om at han var bekymret for hennes sikkerhet. Det er trist, tenker jeg. Vi heier jo på kjærligheten, og alle må få velge sin partner selv – også når det kommer til prinser og prinsesser.
Ingeborg Senneset, journalist i Aftenposten:
– I Norge har vi valgt at våre prinser og prinsesser kan være kjæreste med hvem de vil. Det inkluderer å akseptere deres fortid, yrke eller legning, og også hudfarge. Den aksepten er et samfunnsgode vi skal verne om. Men det er andre, kritikkverdige forhold å ta tak i. Det ikke greit at de bruker prinsessetittelen til kommersiell vinning, spesielt når virksomheten er så spesiell, for å bruke et mildt uttrykk.
– Prinsessetittelen er en tittel som det norske folk frivillig eller ufrivillig har investert i, en tittel vi alle har eierskap til og som er en del av vår felles identitet. Det er dette aspektet og det er forretningsvirksomheten vi må snakke om, ikke den etniske bakgrunnen hans.
– Man kan alltids spørre om det handler om berøringsangst når mediene ikke snakker om hudfarge. Jeg tror og håper det handler om presseetikk og om skamvett. Med det mener jeg vett til å ikke gjøre hudfarge til et tema når det ikke er relevant.
Atle Jørstad Wergeland, nyhetssjef i VG:
– Jeg ser ikke relevansen i å gjøre hudfargen til et særskilt poeng. Jeg oppfatter at dette har vært et poeng i britisk presse når det gjelder hertuginnen av Sussex, men i Norge anno 2019 tenker jeg at dette heldigvis ikke er et poeng.
– Noe har tydeligvis endret seg i Norge. Hva tror du er grunnen til det?
– Det er et godt spørsmål. Jeg vet egentlig ikke svaret. Hvis vi går 50 år tilbake i tid, ville hudfargen nok ha vært en stor sak. Kongehusene er jo gjerne konservative, men samtidig lever vi nå i et samfunn med mennesker fra alle verdenshjørner, og det er normalt at folk med ulik bakgrunn finner hverandre. Det er andre ting som er mer oppsiktsvekkende ved prinsessens nye kjæreste enn at han er mørk i huden.
– Er det et bevisst valg fra mediene å ikke omtale hudfargen til Märthas kjæreste?
– I vår redaksjon har vi ikke hatt den diskusjonen i det hele tatt. Det understreker vel bare at det er en normalsituasjon at folk med ulik hudfarge kan finne hverandre.
Rune Berglund Steen, daglig leder i Antirasistisk Senter:
– Det er som det bør være. Det er generelt ingen grunn til å omtale folks hudfarge, med mindre det er relevant ut fra en spesifikk kontekst.
– Da Obama ble valgt, gjorde norske medier en stor sak ut av han var den første svarte presidenten?
– Det var en stor historisk seier. Det var naturlig å omtale at han er svart, gitt den historiske bakgrunnen med både slaveri og manglende juridiske, politiske og sosiale rettigheter for svarte i USA, og ikke minst den motstanden som det lenge har vært mot å ha en president som ikke tilhører den hvite delen av landets befolkning.
– Valget av Obama var en stor seier i kampen mot rasisme. Det kan nok ikke på samme vis sies å være en stor historisk seier at en prinsesse som kommer langt ut i arverekken har fått en kjæreste med minoritetsbakgrunn.
