Foto: Norsk-ukrainsk venneforening
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Fafo-forsker Guri Tyldum har sammen med kollega Huafeng Zhang analysert data fra ankomstregistrering for alle ukrainere som har søkt beskyttelse i Norge. I den forbindelse ønsker hun å korrigere noen antagelser som har sirkulert i debatten om begrensende tiltak.
Forskerne har blant annet funnet ut at det er ikke lenger i hovedsak «mødre og barn» som kommer som flyktninger, men i større grad barnløse familier. Menn er ikke lenger underrepresentert blant dem som kommer, ifølge Fafo.
Et flertall vedblir å komme fra områder i Ukraina som anses som utrygge og/eller er sterkt rammet av ettervirkninger fra krigshandlinger. Flesteparten som kommer til Norge gjør dette relativt direkte etter utreise fra Ukraina, og ikke etter opphold i andre EU-land.
Ennå er det også få som kan sies å «shoppe rundt» etter et bedre land å bo i – de fleste som kommer til Norge gjør dette relativt direkte etter utreise fra Ukraina, og ikke etter opphold i andre EU-land, ifølge tallene fra Fafo.
Ikke flest barnefamilier
Sammensetningen av ukrainere som kommer til Norge har også endret seg, fra først og fremst kvinner og barn.
– De første to månedene etter Russlands fullskala invasjon var det en overvekt av kvinner og barnefamilier. Etter det har imidlertid kjønnsfordelingen blant ankommende vært ganske lik kjønnsfordelingen i Ukraina før invasjonen, forteller Tyldum til Fafo.
Flertallet av familiene som registrerte seg i Norge etter sommeren 2022, er heller ikke barnefamilier.
– At mennene er igjen i Ukraina har gjerne blitt brukt som argument for at flyktningene ikke kommer til å bli, men ville reise tilbake til mennene sine etter krigen. At dette i mindre grad er tilfelle vil være sentralt både for utforming av integreringstiltak, returpolicy og bosettingspolitikk, påpeker hun.
En majoritet fra krigsutsatte områder
Nylig har man snakket retur til områder av Ukraina som i mindre grad anses å være farlige som følge av krigen.
– Fremdeles kommer et mindretall av ukrainske flyktninger i Norge fra steder som kan anses som trygge eller egnet for å leve et normalt liv, vektlegger Tyldum.
Ifølge Fafos kartlegging kommer 79 prosent av de ukrainske flyktningene som har søkt beskyttelse i Norge fra områder som er eller har vært sterkt berørt av krigen – enten som okkuperte områder eller tett på frontlinjen.
22 prosent kommer fra områdene rundt og nord for Kiev som ble okkupert i starten av fullskalainvasjonen, men som nå er forholdsvis trygge. Nå kommer over halvparten av nyankomne fra områder som i dag er okkupert eller tett på frontlinjen.
Fortsatt krigsutsatte områder
Selv om mange av områdene i dag ikke lenger er direkte berørt av krigens gang, kan de likevel være hardt preget av krigen. Tyldum advarer mot å se for svart-hvitt på kategoriene trygge–ikke trygge områder.
– Mange opplever de stadige flyalarmene, og vissheten om at russiske missiler stadig treffer tilfeldige sivile mål tilfeldige steder i Ukraina som svært psykisk belastende. Stadige strømbrudd og flyalarmer hvor man må søke dekning gjør dessuten at stadig flere mister mulighet til å jobbe. Og uten arbeid er det vanskelig å klare seg økonomisk, sier hun.
Et mindretall «EU-reisende»
Norges gode ry som et godt mål for flyktningene skaper ikke stor sekundær-migrasjon, ifølge Fafo-tallene.
Blant flyktningene som har kommet i 2023 har 1 av 3 vært utenfor Ukraina i mer enn tre måneder før de søker beskyttelse i Norge. «Sekundærmigrantene» har stort sett oppholdt seg i Polen og andre naboland til Ukraina. Kun en liten andel har oppholdt seg i andre vesteuropeiske land.
– Fafo har tidligere pekt på at mange av de som oppholder seg i nabolandene har gjort det fordi de har håpet at retur snart vil bli mulig. De har derfor akseptert kummerlige levekår og få framtidsmuligheter, kommenterer Tyldum, og fortsetter:
– De ventet på fred, med håp om å kunne returnere til Ukraina. Nå har mange innsett at krigen blir langvarig, og søker derfor mer langvarige løsninger. Vi finner en viss «sekundærmigrasjon», men de fleste kommer altså fra naboland til Ukraina, og ikke våre naboland, sier Tyldum.
– Oversiktlig og nyttig
Rådgiver i Tankesmien Agenda, Sylo Taraku, mener Fafo-rapporten er svært oversiktlig og nyttig for beslutningstakere og andre som jobber med ukrainske flyktninger i Norge.
– Her får vi vite hvor ukrainere kommer fra, hvorfor de kommer til Norge, og hva som er sammensetningen av dem har betydning for både planleggingen av mottakelsen og bosettingen, men også for politikken overfor dem.
For ham viser tallene over familiesammensetningene for nyankomne i 2023 et skifte.
– Det at familiene er mer kompakte nå enn i 2022 da kvinner og barn var mer dominerende, kan bety at færre vil reise tilbake til Ukraina etter krigen.
– Stor andel sekundærflyktninger
For Taraku er det interessant å se en fortsatt stor andel sekundærflyktninger som kommer fra andre europeiske land.
– En tredjedel av ukrainske flyktninger har vært i mer enn seks måneder i Polen eller andre europeiske land før de kom til Norge for å søke om beskyttelse. Norske myndigheter ønsker å prioritere de som søker beskyttelse for første gang, og ikke de som reiser fra et trygt til et annet i Europa. Det er likevel viktig å huske det Fafo skriver i rapporten at flertallet ikke driver med «velferdsshopping».
Strammer inn regelverket
Nylig endret også regjeringen regelverket for fordrevne ukrainere for å håndtere situasjonen med fortsatt høye ankomster. Tiltakene er blant annet innstramninger inn på anledningen til å reise frem og tilbake mellom Ukraina og Norge for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge.
Norge skal fortsette å stille opp og ta sin del av ansvaret, men nivået på ankomstene må være bærekraftig, er budskapet.
– Vi skal fortsatt ha kontroll på innvandringen og integreringen i Norge. De som kommer hit skal ha et trygt og verdig opphold, men dagens ankomsttall er ikke bærekraftige over tid. Nå tar vi grep. Vi kan ikke utelukke flere endringer dersom de høye ankomstene vedvarer, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Asylsøkere må også regne med å måtte bo lenger i mottak i tiden fremover.
– Regjeringen iverksetter nå noen tiltak som vi i sum håper vil utjevne ankomstnivået med våre naboland. Tiltakene har blant annet til formål å bidra til et mer bærekraftig nivå på ankomstene, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.
