Foto: Natasza Bogacz
- Norskpolakker viser solidaritet med LHBTQ+ personer i hjemlandet - 13.08.2020
- Polakker fikk ikke stemt: Posten beklager feil - 31.07.2020
- Polakker i Norge testes ikke for korona - 07.04.2020
For 15 år siden ble Den europeiske union utvidet østover. For Norge betydde det et større felles marked med Europa, men også færre grenser. Fra nå av kunne arbeidere, varer, penger og tjenester fra de nye 10 østeuropeiske EU-medlemmene flytte fritt til Norge, og omvendt.
Men omfanget av arbeidsinnvandring til Norge etter 2004 oversteg alle forventninger.
– Det var ingen som forestilte seg det, sier Rolf K. Andersen, forsker ved Fafo.
Usikkerheten baserer seg på bekymringer som ikke er basert på fakta.
Snart 200 000 arbeidsinnvandrere
Andersen er et medlem av forskningsteamet i Fafo som analyserer arbeidsinnvandring fra Øst-Europa. Onsdag på Oslo Kongressenter presenterte de ferske tall som viser at Norge nærmer seg 200 tusen østeuropeiske arbeidsinnvandrere. I 2018 var dessuten nesten 129 tusen av dem bosatt i Norge. Tallet inkluderer ikke barn.
Professor Kalle Moene fra Økonomisk institutt ved UiO forklarer hvorfor arbeidsinnvandrere ofte aksepterte lavere lønn enn nordmenn ellers:
– I mange tilfeller ble gevinsten av å få tilgang til norske velferdsgoder innkalkulert i arbeidsavtalen med arbeidstakere fra Polen, sier han.
Men regjeringen fokuserer ikke på å bekjempe slike eksempler på sosial dumping blant arbeidsgivere. Istedet velger politikere å sette stadig større fokus på såkalt velferdseksport, altså tilfeller hvor familiemedlemmer til de som jobber i Norge, bor i utlandet mens de mottar norsk trygd.
Lite velferdseksport
Den nye Fafo-rapporten viser også at nordmenn er i lite grad bekymret for at innvandrere skal belaste velferdsstaten for mye. Dette overrasket forskere, siden saken har fått så mye oppmerksomhet i mediene og i politiske diskusjoner. Regjeringen har nå som et mål å redusere eksporten av norske velferdsytelser.
– Hvis det dreier seg om personer som knapt har satt sine ben i Norge, synes vi det blir galt at de skal motta norske velferdsgoder, sa Erlend Wiborg (FrP) på Stortingsmøte for et år siden.
Et forslag om å redusere barne- og familieytelsene til personer som bor utenfor Norge er populært hos de fleste partiene. Selv om dette er i strid med EØS avtalen, vil Norge jobbe politisk for å kjøpekraftsjustere barnetrygd og kontantstøtte som utbetales av familiemedlemmer bosatt i et annet EØS land.
Mens politikere slår alarm, er forskere ikke bekymret. Det er nemlig 3 prosent av kontantstøtten, og under en prosent av barnetrygd og foreldrepenger som blir utbetalt i utlandet.
– Eksport av velferdsytelser av arbeidsinnvandrere har vist seg å gi lite grunn til bekymring, sier Andersen.
Bekymringer basert på fakta?
Sigrun Vågeng, arbeids- og velferdsdirektør i NAV, ønsker seg en mer faktabasert debatt.
– Jeg merker at de fleste bekymringene blir det ikke noe av. Vi har et veldig godt arbeidsmarked i Norge nå. Usikkerheten baserer seg på bekymringer som ikke er basert på fakta. Trygdeeksport er et godt eksempel på dette. Ja, 7,2 milliarder er blitt sendt ut av landet, men vi må huske at de som mottar mesteparten av pengene er nordmenn, påpekte Sigrun Vågeng, arbeids- og velferdsdirektør i NAV, under Fafokonferansen.
Det har nemlig vært en markant økning i antallet nordmenn som ønsker å tilbringe tida som alderspensjonister eller uføretrygdede i utlandet. Andelen av ytelser som blir utbetalt i utlandet utgjør 1,65 prosent av hele velferdsbudsjettet, og kun 440 millioner sendes ut til Polen, Litauen og andre EØS-land.
Klar dere selv
Arbeidsinnvandrere har ikke samme krav som flyktninger. Den største forskjellen er språkopplæringstilbudet. Flyktninger i Norge har både rett og plikt til norskopplæring. Dette har ikke arbeidsinnvandrere.
– Språkopplæring og integrering av flyktninger har vi sterkt kommunalt ansvar for i Norge, men ikke for arbeidsinnvandrere, sier områdedirektør i KS Helge Eide.
Resultatet er integreringsvansker. Selv om barn av bosatte arbeidsinnvandrere har rett til tilpasset språkopplæring, er det vanskelig for skolen å kommunisere med deres foreldre som ikke har det. Dette er ifølge Eide et problem.
Blir det slutt?
Mange arbeidsinnvandrere har dessuten reist ut av Norge igjen. Særlig polakker har begynt å flytte tilbake. Nettoinnvandringen fra Polen i 2018 var kun på 28 personer. Dette har ført til en ny bekymring: hva skjer hvis de nå slutter å komme?
– Nei. Utfordringene som kommer må vi løse selv, ikke med innvandring, sier Eide.
