I begynnelsen av desember vedtok en bred, tverrpolitisk koalisjon i Danmark at det er straffbart å brenne hellige skrifter som Bibelen, Toraen og Koranen. Strafferammen er to års fengsel for «systematiske forhånelser». Den danske loven ble vedtatt av regjeringspartiene Socialdemokratiet (tilsvarende Arbeiderpartiet), Venstre og Moderaterne, med støtte fra De Radikale. Forbudet ble vedtatt med 94 mot 77 stemmer. På folkemunne har vedtaket fått navnet «Koranloven».
I Finland har det i flere år vært forbudt med brenning av religiøse skrifter. Og i Sverige nedsatte den borgerlig-konservative regjeringen i august en gruppe som skal utrede mulighetene for å «oppløse allmenne sammenkomster». Utredningen, ledet av Mattias Larsson i Brottsförebyggande rådet (Brå), skal komme med sine forslag innen 1. juli.
Dermed er Norge det eneste landet i Norden som ikke innfører eller vurderer tiltak mot ytterliggående gruppers «koranbrenningsshow» (Island skal ikke ha hatt slike branntilfeller, red. anm.).
Ytringsekspert: Uproblematisk forbud
I desember meldte også Sveriges største opposisjonsparti, Socialdemokraterna (tilsvarende Ap), at de ønsker et lignende lovforbud som i Danmark. I fjor viste en måling at nær halvparten av nordmenn er for et forbud, mens kun en tredjedel støttet at det bør være tillatt å brenne Koranen eller andre religiøse symboler.
I Norge har blant annet Human-Etisk Forbund gått ut og «fordømt» Danmarks forbud mot koranbrenninger. Men professor i jus og ytringsfrihetsekspert ved Universitetet i Bergen, Bjørnar Borvik, sier til Utrop at han mener Danmarks nye forbud mot hatbrenninger av religiøse skrifter er riktig. Og at Norge nå bør vurdere å følge praksisen og utredningene i de andre nordiske landene. Han påpeker at ytringsfriheten ikke er absolutt.
Med tanke på det menneskerettslige rammeverket som dette straffebudet i Danmark virker innenfor, så mener jeg dette forbudet er ganske uproblematisk
– Med tanke på det menneskerettslige rammeverket som dette straffebudet i Danmark virker innenfor, så mener jeg dette forbudet er ganske uproblematisk, sier Borvik til Utrop.
Professor Borvik regnes av flere som Norges fremste ytringsfrihetsekspert. Han tok doktorgraden på ytringsfrihet og personvern og avveiningen mellom «kolliderende menneskerettigheter». Hans kompetanseområde er også Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK).
For det å tillate absolutt alle ytringer, vil begrense menneskerettighetene til de som blir rammet av hatytringene, påpeker Borvik.
– Dette er en virkning av inngrep i ytringsfriheten som har en tendens til å forsvinne litt i den offentlige debatten, sier han.
– Politisk plikt å opprettholde orden
Danmarks justisminister Peter Hummelgaard (Socialdemokratiet) har påpekt at den nye loven iverksettes overfor «systematiske forhånelser som utelukkende har til hensikt å skabe splid».
Og at det handler om Danmarks sikkerhet. Landet hadde andre halvår 2023 over 500 brenninger – da hovedsakelig av koraner. I Norge har Stopp Islamisieringen av Norge (SIAN) vært aktive med en rekke koranbrenninger i boligområder med muslimske beboere.
Borvik er enig med Hummelgaard. Han påpeker at politikere har ansvar for å opprettholde orden i samfunnet.
– Hvis du som dansk politiker mener dette er handlinger som kan true offentlig ro og sikkerhet, er det en politisk plikt å sørge for at dette blir stoppet, sier han.
I Danmark var det fra før, i motsetning til i Norge, straffbart å forhåne fremmede nasjoner og flagg. Og nå har denne paragrafen fått et tillegg som gjør det ulovlig å blant annet brenne koranen offentlig. Forbudet er dermed ikke primært et styrket vern mot hatefulle ytringer, som også er hjemlet i dansk lov.
Borvik støtter imidlertid også Danmarks justisminister når han til danske TV2 nyheter uttalte at han ikke ser «skyggen av innskrenking av ytringsfriheten» i loven som ble vedtatt.
Borvik understreker at det må være en vid adgang til å fremme religionskritikk.
– Men forbudet mot brenning av religiøse skrifter er ikke til hinder for dette. Og da tenker jeg straffebudet utgjør et veldig beskjedent inngrep i ytringsfriheten.
– Negativ innvirkning på tilhørighet
I tillegg sier Borvik at Norge har en folkerettslig plikt til å forby visse typer ytringer.
– Selv om verken Grunnloven eller EMK nevner hatefulle ytringer eksplisitt, har både Norge og Danmark ratifisert FNs rasediskrimineringskonvensjon uten forbehold. Og da kommer du over i avveiningen mellom kolliderende menneskerettigheter.
– Hva er kolliderende menneskerettigheter?
– De fleste menneskerettigheter er relative, ikke absolutte. Da er det nødvendig å foreta avveininger mellom menneskerettigheter som kolliderer med hverandre, for eksempel ytringsfriheten mot vernet av privatlivet eller vernet mot å bli utsatt for hatefulle ytringer, svarer Borvik.
Han understreker også at menneskerettigheter må avveies mot samfunnsinteresser.
– Og da kan man ikke i Norge, som dommer eller lovgiver, ta som et prinsipielt utgangspunkt at ytringsfriheten er en rettighet som er overordnet andre menneskerettigheter. Dersom man gir ytringsfriheten for vidt spillerom, kan man komme i skade for å krenke andre menneskerettigheter, sier Borvik.
– Så når muslimer ikke tør å sende barna i moskeen på grunn av SIANs koranbrenninger foran moskeen, da er dette et eksempel på kolliderende menneskerettigheter?
– Ja, den situasjonen viser jo at ytringsfriheten ikke bare kolliderer med vernet mot hatefulle ytringer, men at den reelt sett også kan begrense religionsfriheten. Dette er også en menneskerettighet, på lik linje med ytringsfriheten. Dypest sett har dette også betydning for hvordan minoriteter føler seg ivaretatt og møtt av majoriteten i samfunnet. Når du erfarer at samfunnet aksepterer ytringer som du opplever som grovt krenkende, er det åpenbart at dette også har en negativ innvirkning på hvilken tilhørighet du føler til samfunnet du er en del av, sier Borvik.
Ny rettspraksis: Straffer hatytringer
I tillegg påpeker han at det i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har utviklet seg en rettspraksis der ytringsfriheten i noen tilfeller ikke skal tilgodeses overhode.
– Dette har utgangspunkt i misbruksbestemmelsen i menneskerettighetskonvensjonens artikkel 17, sier Borvik.
Artikkel 17 slår nemlig fast at ingen har rett til å foreta handlinger som tar sikte på å ødelegge eller begrense andres rettigheter og friheter i konvensjonen.
Borvik sier at denne bestemmelsen tidligere har blitt mest brukt i saker om Holocaust-fornektelser. Han viser imidlertid til en dom fra EMD fra oktober 2023 som gjaldt ekstremt homofobe ytringer.
– Domstolen mente at disse ytringene var i strid med de grunnleggende verdiene EMK bygger på, slik at de overhodet ikke var omfattet av vernet av ytringsfriheten i konvensjonens artikkel 10. Dette kan tyde på at det er en internasjonal rettsutvikling på gang, som åpner for at flere kategorier av ytringer blir omfattet av denne unntaksbestemmelsen, sier han.
Og ifølge Borvik, kan norske myndigheter, innenfor det handlingsrommet som følger av EMK og praksis fra EMD, utvikle det nasjonale regelverket som balanserer ytringsfriheten mot andre menneskerettigheter og samfunnshensyn.
– Straffesanksjoner er da heller ikke utelukket, men det må bygge på inngående vurderinger av forholdene i Norge. Og et sentralt spørsmål vil da alltid være om de motstående menneskerettighetene og samfunnshensynene kan vernes med mindre inngripende tiltak enn bruk av straff, sier Borvik.
Han påpeker avslutningsvis at vi i Norge så langt ikke har hatt de samme samfunnsmessige konsekvensene som i Danmark og Sverige,
– Dette legger også begrensninger på hvilke rettslige grep vi kan foreta oss i Norge. Men skulle situasjonen derimot tilspisse seg, vil også det menneskerettslige handlingsrommet endres, sier Borvik.
Sentrum og Rødt: SIAN bryter loven
Leder i Unge Sentrum, Håvard Magelssen, mener at SIANs koranbrenninger – i kontekst med de hatefulle ytringene de samtidig ofte kommer med – allerede er straffbare etter gjeldende lovverk.
– Da må dette også etterforskes av politiet. Og det er noe vi kommer til å jobbe politisk for å påvirke. For det er dette hatet vi må få tatt, sier Magelssen.
12. desember sendte partileder og bystyremedlem, Geir Lippestad, sendt følgende skriftlige spørsmåltil byrådet i Oslo:
«Vil byrådet ta initiativ til å ta opp SIAN og andre høyreekstreme aktørers koranbrenning og hataksjoner mot muslimer i Politirådet, slik at hatefulle ytringer og handlinger mot muslimer faktisk blir etterforsket av politiet?»
Svaret fra det nye Høyre- og Venstre-byrådet foreligger ennå ikke.
Antirasist og lokalpolitiker for Rødt, Sofia Rana, er enig med Magelssen. Hun påpeker at SIAN ofte brenner Koranen i full offentlighet i områder der det bor mange med minoritetsbakgrunn.
– Det er da jeg synes det er problematisk. For da er intensjonen å forhåne, true og skremme og fornærme, sier Rana.
Som partiet Sentrum mener hun at Norge allerede har de verktøyene som trengs for å straffe SIAN for koranbrenningene.
– De kan brukes riktig hvis det er en vilje til det. Og vi må bli bedre til å håndheve hatytringsparagrafen. Jeg synes terskelen for å bli dømt for hatytringer er altfor høy, sier Rana.
Høyre: Bedre å ignorere SIAN
Høyres stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand sier til Utrop at han tror den nye loven i Danmark vil «begrense ytringsrommet».
– Hva synes du om at Danmarks justisminister mener slike ytringer er så verdiløse at ytringsfriheten vil lide i ubetydelig grad?
– Vi politikere skal være veldig forsiktige til å definere hva som har verdi eller ikke. For meg blir det spesielt argument, sier han.
Han mener også at det er bedre om vi slutter å gi SIANs oppmerksomhet.
– Da forsvinner de av seg selv. Problemet er at man har gjort koranbrenningene til et sirkus.
– SIAN kommer også med mulige hatytringer og henvender seg ofte til unge, er ikke det alvorlig?
– Da er det bedre å bygge opp robustheten i barn slik at de kan motstå ytringene, svarer Farahmand.
