Foto: Mona Høvset / KrF
- Lekestuen som var konditori - 02.09.2019
- – Utfordrer OMOD i håndhilse-saken - 11.07.2019
- Slik finner du lærlingplass - 04.07.2019
Det religiøse landskapet er spenstigere enn før.
Innvandrerne har importert nye religioner til landet – og nye typer kristendom også. I 1970 var 94 prosent av befolkningen medlemmer av statskirken, ifølge Statistisk sentralbyrå.
I dag er tallet rundt 70 prosent.
Et menneskes livssyn eller religiøse tro er ikke som et plagg man tar av seg og legger igjen hjemme når man går på skolen eller jobben.
Mangfold er positivt
Hvordan blir forholdet mellom kristendommen og andre religioner i fremtiden?
Utrop har intervjuet statsråd Kjell Ingolf Ropstad:
– Et mangfold av religioner og livssyn i Norge er positivt. Jeg er opptatt av at vi kan være hele mennesker, og for mange av oss er troen en viktig del av vår identitet. Det er viktig for regjeringen at tro også er en del av samfunnet.
– Jeg er åpen for at det er mye positivt å erfare og lære fra andre religioner og kulturer. For eksempel er respekten for de eldre i samfunnet større i mange andre kulturer. Samtidig er jeg opptatt av at Norge har en kristen kulturarv og kristne verdier. Jeg tror at i møte med et større mangfold er det viktig å holde fast ved disse fellesverdiene, og at disse fellesverdiene spiller en viktigere rolle enn tidligere. Vår kristne kulturarv gir trygghet og verdier å bygge videre på.
– Hva er forskjellen mellom spesifikt kristne verdier og generelle fellesverdier i samfunnet?
– Jeg tror ikke det alltid er så lett å skille disse to. Kristen tro har hatt en sentral rolle i samfunns- og kulturlivet i Norge i nærmere tusen år. Den har vært med å prege samfunnsutviklingen, og etableringen av så sentrale deler av vårt samfunn som skole- og utdanningsinstitusjoner og helse- og omsorgsinstitusjoner.
Har en skapende kraft
– Statsråden har snakket en del om viktigheten av et livssynsåpent samfunn. Hva mener du med det?
– Jeg ønsker et samfunn som anerkjenner og gir rom for hele mennesket, også dets religiøse sider. Et samfunn som sikrer religionsfrihet, som likebehandler borgerne og anerkjenner troens betydning for menneskers liv. Et samfunn som sikrer retten til religionsutfoldelse, også i det offentlige rom. Et samfunn som anerkjenner den religiøse kulturarvens betydning som fundament for demokrati og menneskerettigheter. Tros- og livssynssamfunnene har en skapende kraft, og de må inviteres med i arbeidet med å bygge samfunnet – gjennom å løse sosiale utfordringer, fremme integrering og dempe konflikter.
– Hvordan oppnår vi et livssynsåpent samfunn?
– Det handler om å føre en politikk som åpner for tro- og livssyn. Men også at samfunnet for øvrig er tolerant og åpent for tro og livssyn. Jeg tror også at vi må snakke om tro og livssyn – i politikken, men også i resten av samfunnet.
– Noen kan tenke at du bruker ideen om livssynsåpenhet og toleranse for alle religioner som et vikarierende argument for at du egentlig vil ha mer kristendom i det offentlige rom. Kommentar?
– Jeg vil ha et samfunn der ulike tros- og livssynstradisjoner fritt kan komme til uttrykk, og at vi har dialog og samhandling på tvers av tro og religion. Jeg er opptatt av vi alle skal være bevisste på hvordan religion er med på å forme vårt samfunn. Den kristne kulturarven står sterkt i Norge og har satt sitt preg på våre verdier, lover og regler.
– Jeg mener det ikke er en motsetning mellom å ha et livssynsåpent samfunn og samtidig fastholde at kristendommen har en særstilling i Norge. Min erfaring er at de som er mest kritiske til å fremheve betydningen av kristendommen i Norge ikke er religiøse innvandrere, men enkelte sekulære nordmenn. Det er utopien om livssynsnøytralitet jeg utfordrer.
Binder samfunnet sammen
– Du har tidligere sagt at forsøket på å privatisere tro og livssyn er naivt. Hvorfor?
– Alle menneskers verdier kommer fra et sted. Det er naivt å tro at de felles verdiene vi bygger vårt samfunn på vil stå like sterkt hvis vi glemmer og gjemmer bort den kristne kulturarven. Et menneskes livssyn eller religiøse tro er ikke som et plagg man tar av seg og legger igjen hjemme når man går på skolen eller jobben. Det er en integrert del av personligheten. Jeg tror at et livssynsåpent samfunn, som anerkjenner og gir rom for hele mennesket, er et bedre samfunn.
– Hvorfor er religion viktig i et samfunn?
– I et fritt samfunn velger vi selv hvordan vi vil leve våre liv, og vi tenker og tror forskjellig. Samtidig er fellesskap avhengig av noen verdier som binder samfunnet sammen. Ulike religiøse tradisjoner deler ofte viktige verdier og kan sammen virke som et slikt «samfunnslim». Religion gir mennesker mening i tilværelsen – et fundament og en ramme rundt livet. Jeg har et håp om at vi en gang skal komme dit at vi ikke har berøringsangst for dette feltet, men at vi i stedet klarer å dra nytte av de positive og samfunnsskapende kreftene.
—
(Intervjuet er noe redigert).
