Foto: Anthony Jean/SOS MEDITERRANEE
Ocean Viking er blitt oppbrakt av italienske myndigheter og ligger til havn. Mannskapet er beskyldt for å ha fraveket gjeldende regler. Det er andre gang på like mange måneder for det norskeide skipet som driftes av den europeiske hjelpeorganisasjonen SOS Méditerranée.
For et år siden vedtok den nye ytre høyre-regjeringen til statsminister Giorgia Meloni et dekret som regulerer hvordan skip av Ocean Vikings type kan drive. Beslutningen inngår i en pakke med tiltak for å bremse tilstrømmingen av mennesker over Middelhavet.
Italienske sjøfartsmyndigheter sender nå rutinemessig skip som drives av private redningsorganisasjoner, til havner i den sentrale eller nordlige Italia. Det er hundrevis av sjømil og mange dagers seiling fra stedet der migrantene er blitt plukket opp fra sine skjøre farkoster.
Må godkjennes
Myndighetene forbyr samtidig de privatdrevne skipene å utføre flere redningsoperasjoner på hver tur uten godkjenning på forhånd.
Regjeringen sier at tiltakene er ment å skulle lette migrasjonspresset mot de sørlige delene av Italia og øyene i Middelhavet. På offisielt hold heter det at redningsoperasjoner til havs utelukkende oppmuntrer til flere risikofylte forsøk på å krysse Middelhavet fra kystbyer i Nord-Afrika.
Ved midten av januar 2024 var 13 eller 14 skip drevet av hjelpeorganisasjoner blitt oppbrakt for ulike regelbrudd. Organisasjonene selv avviser påstandene om at deres virksomhet er med på å øke strømmen av migranter og flyktninger. De hevder snarere at den italienske kystvaktens praksis gjør skipene deres uvirksomme i dagevis samtidig som sårbare mennesker blir hjelpeløse ofre for Middelhavets lunefulle vær.
Satte ny kurs
SOS Méditerranée er beskyldt for å ha fraveket sin godkjente seilingsrute til havnebyen Bari på Adriaterhavskysten etter å ha plukket opp 244 mennesker i havsnød. Ocean Viking endret kurs 27. desember som svar på et sivilt flys melding om en båt i havsnød 15 nautiske mil unna.
Skipet gjenopptok sin opprinnelige kurs etter at oppdaterte opplysninger viste at den nødstedte båten var for langt unna. På det tidspunktet hadde italienske myndigheter skrevet Ocean Viking av oppdraget.
– Vi blir beskyldt for ikke å følge ordrene fra den italienske kystvakten. Det eneste gale vi har gjort, er å følge sjøens regler, sier Alessandro Porro. Han leder SOS Méditerranées operasjoner i Italia.
Etter å ha lagt til kai i Bari som opprinnelig planlagt 30. desember, fikk mannskapet beskjed om at Ocean Viking ble tatt i forvaring i 20 dager og ilagt en bot på 3.300 euro. Ordren utløp fredag, og SOS Méditerranée håper å sette kurs til havs så snart været tillater det.
Taktikk
– Vi vet at dette er en taktikk som skal forsøke å få oss til å innstille virksomheten, sier Mary Finn. Hun er medlem av mannskapet på Ocean Viking.
– Det plager meg at medmenneskelighet ikke er på vår side. Det er heller ikke italienske myndigheter. Det er åpenbart for oss som driver med dette, at vi gjør det eneste riktige, fortsetter Finn.
Sara Kelany er koordinator for migrasjonspolitikk i statsminister Melonis regjeringsparti, Italias brødre. Hun er enig i at det å redde liv har første prioritet, men hun mener at hjelpeorganisasjonenes skip i Middelhavet må begrenses og reguleres strengt.
Kelany hevder at mange av hjelpeorganisasjonene som opererer i Middelhavet, har en klar og uttalt politisk målsetting om å endre EUs migrasjonspolitikk.
– Kort fortalt vil de være politiske aktører på innvandringsområdet. Immigrasjon er nasjonalstatens myndighetsområde, og vi kan ikke tillate private organisasjoner å påvirke vår innvandringspolitikk med sin oppfatning av hvordan den bør være, sier hun.
60 prosent til Italia
Over 60 prosent av de 266.000 menneskene som i fjor kom til Europa over Middelhavet fra Nord-Afrika, gikk i land i Italia, viser tall fra FN og italienske myndigheter.
Samtidig melder den internasjonale organisasjonen for migrasjon at 3000 mennesker druknet i 2023 under forsøk på å nå Europa. Siden 2014 er tallet på omkomne eller savnede på 28.800.
Det er uklart hvilken effekt den italienske praksisen har på strømmen av migranter. Skip fra private hjelpeorganisasjoner plukket i 2023 bare opp 8 prosent av alle asylsøkerne som kom til Italia, en nedgang fra 41 prosent i 2017. De langt fleste som settes i land på italiensk område, er reddet av den italienske kystvakten.
Etter å ha kommet til makten sent i 2022, lovet Melonis regjering å bremse strømmen av migranter. Men Italia opplevde snarere en skarp økning. I 2023 kom 157.000, mot 105.000 året før. På en enkelt dag på øya Lampedusa ble det sluppet i land 7000 mennesker.
Avtaler
Meloni går inn for avtaler med mange land for å dempe presset, blant annet en utviklingsplan for flere land i Nord-Afrika. Målet er å skape økonomiske muligheter, slik at flere blir værende.
Detaljer om disse planene, som er oppkalt etter den tidligere sjefen for oljeselskapet ENI, er ikke kjent. Men ENI har strategiske interesser i flere nordafrikanske land. Meloni var til stede i Tunisia i juli i fjor da EU-kommisjonens president undertegnet en avtale med den tunisiske regjeringen om økonomisk bistand som motytelse for å hindre overfarter til Italia.
Den italienske statsministeren inngikk nylig en tosidig avtale med Albania om bygging av to mottakssentre for å hurtigbehandle asylsøknader fra migranter som er blitt plukket opp av den italienske kystvakten, marinen eller skipene fra grensepolitiet.
Grunnlovsdomstolen i Albania har foreløpig lagt planen på is i påvente av en grundig gjennomgang, men statsminister Edi Rama sier han regner med at avtalen blir satt ut i livet.
