Foto: Mstyslav Chernov / Wikimedia Commons
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Velferdsstaten er nemlig ikke så universell som vi liker å tro, og de mange flyktningene som ikke får opphold utfordrer forestillingen om den universelle velferdsstaten.
– Den er først og fremst en stat for dem som er borgere i landet Norge, sier teologiprofessor Trygve Wyller ved Universitetet i Oslo til forskningsmagasinet Apollon.
Wyller leder det tverrfaglige prosjektet Nordhost, nordvert på godt norsk, som ser på mottakelsen flyktninger fikk i Norden etter migrasjonskrisen høsten for snart fire år siden.
– Vi sier at velferdsstaten er universell, selv om den nok kanskje aldri har vært det fullt og helt. Det har alltid vært grupper og folk som har falt utenfor, som samer, romfolk og sigøynere, sier Wyller.
Gjestfrihet ble til innstramming
Etter en kort periode med entusiastisk gjestfrihet i kjølvannet av flyktningkrisen i 2015, har de nordiske landene siden strammet kraftig inn på innvandringen.
– Vi ser en økende deportering og retur av flyktninger. De politiske partiene med noen få unntak, blitt mer restriktive i sin politikk, sier Wyller til Apollon.
Så når staten strammet inn, tok sivilsamfunnet initiativ mot den ugjestmilde politikken, og for flyktningene.
– En ny praksis for gjestfrihet til innvandrere ble initiert og utviklet av borgere, trosbaserte organisasjoner, frivillige organisasjoner og private organisatorer, forteller Wyller til Apollon.
