Foto: Frank Meriño
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
- Norwegian Democrazy - 14.11.2024
Funnene kommer fram i en ny UiB-studie som er en del av forskningsprosjektet Inncovid.Norge, igangsatt av Pandemisenteret i 2020, der formålet er å undersøke innvandreres tilgang til informasjon, risikoforståelse og måter å håndtere sykdom i den første fasen av Covid-19 pandemien i Norge.
Fra mars 2020 brukt norske myndigheter aktivt begrepet “nasjonal dugnad” i sin offentlige kommunikasjon, både muntlig under under pressekonferanser og skriftlig i dokumenter som ble sendt fra Helsedirektoratet til lokale styresmakter.
Ulike reaksjoner og meninger om ordbruk
I studien har forskere tilknyttet Pandemisenteret ved UiB gjort telefonintervjuer med totalt 55 innvandrere fra land som Polen, Syria, Somalia, Sri Lanka og Chile.
Samtlige bodde i Norge og ble intervjuet på eget morsmål. Ett av spørsmålene som ble stilt var hvordan man oppfattet bruken av ordet dugnad i en pandemikontekst.
Noen av innvandrerne reagerte både med forvirring, skepsis eller irritasjon rundt bruken av ordet “dugnad”
– Vi fant at selv om alle informantene var enige i og fulgte smitteverntiltakene, var det ulike reaksjoner og meninger om bruken av dette ordet i denne konteksten. Noen av innvandrerne reagerte både med forvirring, skepsis eller irritasjon rundt bruken av ordet, sier førsteforfatter Raquel Herrero-Arias ved Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL) til uib.no.
Kjente ikke til selve begrepet
Studien viser at informanter fra Somalia og Sri Lanka var kjent med et lignende begrep fra sitt eget morsmål, mens flere fra Syria som aldri hadde hørt om ordet. Det var heller ingen klar sammenheng mellom hvor lenge man hadde bodd i Norge og kjennskapen til ordet.
– Når det kommer til helsekommunikasjon, er det viktig at denne kommunikasjonen er sensitiv til lingvistisk og kulturelt mangfold. Man må huske at befolkningen er mangfoldig, og man kan ikke ta ord og begreper for gitt, sier Arias.
Innvandrere fikk ikke med seg helseinformasjon
Videre viser funnene i studien at oppfattelsen av dugnadsbegrepet også påvirkes av tillit til myndighetene, og om innvandrerne selv opplevde diskriminering.
– Forskning har vist at grupper som opplever diskriminering, har større sannsynlighet for å være skeptiske til helsekommunikasjon, sier Arias.
I studien blir det konkludert med at kulturspesifikke begrep kan være et hinder for god helsekommunikasjon og i neste omgang føre til større helseulikheter. Et eksempel er når innvandrere ikke fikk viktig informasjon om vaksinering eller informasjon tilpasset eller oversatt til sitt språk.
