- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
– Strukturell diskriminering i helsetjenesten foregår indirekte og bidrar til et dårligere helsetilbud til personer med minoritetsbakgrunn. Hverdagsrasismen er mer direkte og er et tydelig arbeidsmiljøproblem som får lite oppmerksomhet av ledere i helseinstitusjoner.
Slik skriver OsloMet-professor Jonas Debesay, studieleder
Også subtil “hverdagsrasisme” kan ramme folk med minoritetsbakgrunn i situasjoner med helsevesenet, skriver innleggforfatterne.
– Forskjellsbehandlingen kan også skyldes ulike forståelser av helse og sykdom, og at pasienter og helsepersonell har ulike forventninger. Personalet kan også ha en følelse av å være uforberedt på å jobbe med bestemte grupper, som for eksempel flyktninger med psykiske helseproblemer.
Holdninger til minoritetspasienter
Videre snakker man om helsepersonells holdninger:
– Rasisme oppleves også i mer subtile former gjennom stereotypier og fordommer om minoritetsgrupper, noe som deretter former måten helsepersonell oppfatter og behandler dem på. Denne diskrimineringen bunner ofte i fordommer om minoritetsetniske personer som misbrukere av sykefravær eller velferdssystemet, eller at de «overdriver» smertene sine under behandling.
Ofte kan dette få uheldige utfall.
– Studier tyder også på at fødende kvinner fra land sør for Sahara i langt mindre grad blir tilbudt og får smertestillende, for eksempel epidural, i forbindelse med vaginal fødsel.
Varsler ikke om diskriminering på jobb
Helsepersonell med minoritetsbakgrunn kan oppleve diskriminering fra pasienter, pårørende og ledere.
– Ansattes manglende rapportering av diskriminering til ledere kan også ha sammenheng med risikoen for å bli oppfattet som uprofesjonelle, særlig dersom det dreier seg om trakassering fra pasienter med kognitiv svikt eller deres pårørende.
Løsningen er å ha klare strategier, skriver innleggsforfatterne.
Konsekvensene av diskriminering på arbeidsplassen kan fortone seg som et forbigående eller vedvarende ubehag, men det kan også bidra til at ansatte med minoritetsbakgrunn ønsker å forlate yrket. Derfor må tjenestene prioritere å identifisere minoritetsansattes utfordringer, skape et trygt miljø for informasjonsdeling og sikre et godt og flerkulturelt arbeidsfellesskap.