Foto: Skjermdump/regjeringen.no
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Flere nye tiltak er vedtatt for å begrense flyktningstrømmen fra Ukraina:
* Ukrainere skal ikke lenger få økonomisk støtte om de velger å bo privat istedenfor i asylmottak
* I praksis blir det ikke lenger mulig å bo i asylmottak med kjæledyr for nyankomne
* Krav om fem års botid for rett til gratis tannhelsetjenester for personer mellom 19–24 år med midlertidig kollektiv beskyttelse skal sendes på høring
* Botidskrav på tolv måneder for rett til engangsstønaden på 92.648 kroner sendes på høring.
* Krav om botid for å motta grunn- og hjelpestønad sendes på høring.
* Kutt på 6000 kroner i måneden i introduksjonsstønaden for ektefeller og samboere uten barn sendes på høring.
* Kravet om arbeidsretting i introduksjonsprogrammet blir skjerpet.
Flere titusener ankomster
Siden krigen startet i 2022 har Norge tatt imot over 72.000 flyktninger fra Ukraina. 36.400 av dem kom i fjor.
Grunnen til innstramningene at mellom 25.000 og 45.000 ukrainere kommer til Norge i 2024, sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) på en pressekonferanse mandag.
– Mange kommuner står i et veldig press, sa justisministeren, ifølge NTB.
Allerede i høst og vinter innførte regjeringen en rekke andre tiltak for å stramme inn ordningene for ukrainske flyktninger. Blant annet ble det begrenset mulighet for flyktningene å reise fram og tilbake mellom Ukraina og Norge.
Justisministeren understreket under pressekonferansen at ukrainerne er midlertidig i Norge.
– Selv om vi skal gi ukrainerne et godt opphold mens de er her, så er det midlertidig.
– Vil oppleves som en innsnevring
Under pressekonferansen forklarte Brenna innstramningene.
– Når mange kommer hit, så blir det press på mange tjenester i kommunene. Det vi gjør nå, håper vi skal fordele flyktningene jevnere mellom de nordiske landene, sier Brenna.
– Dette vil være en innsnevring av hva du vil ha rett til som nyankommen til landet. Sånn må det være for når mange kommer hit, så blir det press på veldig mange tjenester, forklarer Brenna.
NOAS mener tiltakene er forhastede
Fungerende generalsekretær i NOAS, Sanja Adjulovic sier til Utrop de forstår at høye asylankomster kan skape bekymring knyttet til kostnader og kapasitet i norske kommuner.
– Likevel mener vi det er svært viktig å unngå forhastede beslutninger som kan få alvorlige og utilsiktede konsekvenser for integreringen.
Et av tiltakene hun ser på som uheldige er at det ikke lenger blir mulig for ukrainere å bo privat.
– Dette var en fleksibel ordning der ukrainske flyktninger selv kunne ordne opp i sin situasjon. Når flere må bo på asylmottak blir det større press på mottakssystemet og lengre køsystem for bosetting. Det å bo på et asylmottak lenge er ikke bra og det gagner verken kommuner eller norske skattebetalere.
Familier får ikke sett hverandre
En annen innstramming NOAS mener er uheldig er å fjerne mulighet for hjemreise, som ble innført før jul.
– Da regjeringen innførte mulighet for dette i en instruks i 2022 var begrunnelsen at ukrainere ikke blir forfulgt av hjemlandets myndigheter, de søker beskyttelse fra utenlandske invasjonsstyrker. De gis heller ikke flyktningstatus, de får beholde hjemlandets pass og de forventes å returnere så snart forholdene tilsier det. Vi kan ikke se at situasjonen har endret seg slik at kortere hjemreise vil være i strid med forutsetningene for midlertidig kollektiv beskyttelse. Kortere hjemreiser kan bidra til at barn får treffe sine fedre og at familier får forberede fremtidig hjemreise.
NOAS og Adjulovic tenker på følgene av en slik politikk
– Denne type innstramminger fører også til usikkerhet blant ukrainere som allerede er i Norge, de vil ha behov for mer informasjon og dermed blir det større press på UDI og andre organer.
– En av Europas største kriger i etterkrigstiden
NOAS og Adjulovic ønsker å påpeke at krigen i Ukraina er en av Europas største kriger siden 2. verdenskrig.
– Og da er det naturlig at Norge som de siste årene har hatt svært lave ankomsttall tar sin del av byrden slik mange av de europeiske landene har gjort i veldig mange år, inkludert Sverige.
Videre viser hun til at Sverige ikke gir språkopplæring og tilbyr kun akutt helsehjelp til ukrainere.
– Det er for tidlig å se langtidseffekten av den svenske ordningen for ukrainske flyktninger. Når det er sagt har Sverige ikke tidligere vært et land norske politikere har ønsket å sammenligne seg med når det gjelder integreringspolitikk.
Lite sysselsetting
– Har ikke klart å tilpasse integreringspolitikken
Viser til at krigsflukt har langvarige følger
Seniorforsker Vilde Hernes ved OsloMet ser samtidig for seg at ukrainerne kan bli lenge, sier hun til Kommunal Rapport.
Rapporten «Ukrainske flyktningers erfaringer med integrering og offentlige tjenester i Norge», gjort på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), viser at en av tre av flyktninger sier at de vil bli i Norge etter at krigen er slutt.
Hernes vil ikke vurdere hvordan tiltakene til regjeringen kan virke, men hun understreker at studier viser at flyktningsituasjoner i de aller fleste tilfeller er langvarige.
– Selv om regjeringen er tydelig på at oppholdet til ukrainerne er midlertidig, og at ukrainere skal hjem, så er det ikke slik at ukrainere og kommuner kjøper premisset om at krigen kommer til å bli kortvarig. Historien viser at de fleste flyktninger som kommer hit blir her lenge. Kriger varer sjelden kort, sier Hernes.
