Dette vet vi om ukrainske flyktninger i Norge

il redusere antallet ukrainere til Norge

Allerede tidligere i desember innførte norske myndigheter tiltak for å redusere flyktningstrømmen. Da mistet flyktningene retten til etterbetaling av barnetrygd for det første året, og muligheten for hjemreiser ble strammet inn.

Ifølge justisminister Emilie Enger Mehl er det ikke sikkert at dette har gjort utslag på tallene så langt i år.

– Det er for tidlig å si sikkert. Vi vet at det kommer færre nå, men det kan også være sesongvariasjoner. Det kan være tiltakene, men vi må litt lenger frem i tid før vi vet sikkert, sa Mehl på Politisk kvarter på NRK tirsdag denne uka.

Norske ytelser høyere enn svenske

Mandag denne uka la regjeringen frem flere forslag til flere innstramminger for å bremse flyktningstrømmen. Begrunnelsen er blant annet at Norge tar imot flere ukrainske flyktninger enn nabolandene, fordi tilbudet til flyktningene er bedre her.

At det kommer flere ukrainere til Norge enn til Sverige, kan nemlig henge sammen med at ytelsene er forskjellig i de to landene. I Norge har ukrainske flyktninger rettigheter tilsvarende andre flyktninggrupper, mens de med midlertidig kollektiv beskyttelse i Sverige får rettigheter som om de var asylsøkere uten vedtak om beskyttelse.

Norges kapasitet til å ta mange flyktninger og støtteordningene her i landet var blant diskusjonstemaene i NRKs Debatten 16. januar. Da hadde statskanalen nylig publisert en artikkel der Nav-sjefen i Asker fortalte at noen flyktninger fikk utbetalt ytelser tilsvarende en årslønn på 500 000 kroner før skatt.

Rett til introduksjonsprogram

I en rapport publisert i august 2023 sammenlignet forskere i Fafo ytelsene til flyktningene i Norge og Sverige.

For ukrainske flyktninger uten inntekt i Sverige kunne man på det tidspunktet motta opp mot 2130 skattefrie svenske kroner i måneden til dekning av mat, klær og andre personlige utgifter. I tillegg kan ekstraordinære utgifter til for eksempel briller, barnevogn og vintertøy dekkes. Ifølge rapporten har de med midlertidig opphold i Sverige ikke rett på stønader som barnetrygd, sosialhjelp eller dagpenger.

I Norge er det derimot slik at man gjennom deltakelse i introduksjonsprogrammet får rett på stønad som tilsvarer to ganger folketrygdens grunnbeløp på årsbasis. Da rapporten ble skrevet tilsvarte dette 18.759 kroner i måneden, nå er tilsvarende beløp 19.770 kroner.

Stønaden er skattbar og ment å skulle dekke alle kostnader til livsopphold, boutgifter inkludert. Flyktningene har også adgang til å søke behovsprøvde ytelser som sosialhjelp. Etter et års opphold blir de omfattet av folketrygdloven og kan for eksempel motta barnetrygd.

For dem uten inntekt i Sverige, kan boutgifter dekkes av kommunen. I Norge skal kommunene hjelpe flyktningene med å finne bosted, men introduksjonsstønaden skal i utgangspunktet dekke kostnader ved å bo.

Introduksjonsprogrammet inneholder også hjelp til å søke arbeid, mens forskjellige former for jobbsøkingskurs, annen kursing og generell veiledning tilbys via NAV. I motsetning til i Sverige, blir flyktninger i Norge tilbudt språkopplæring. De har også tilgang på helsetjenestene alle andre borgere har.

Hvorfor Norge?

På oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet undersøkt ukrainske flyktningers opplevelser av mottak, bosetting og integrasjon i Norge. Studien ble publisert i desember 2023.

Ifølge studien hadde de fleste tilhold i de sentrale, østlige og sørøstlige deler av Ukraina før de kom til Norge. Dette er regionene som er hardest rammet av krigshandlingene.

Tre av fire ukrainere som ble spurt i rapporten ankom Norge direkte fra Ukraina. Totalt halvparten hadde et nettverk her før ankomst.

På spørsmål om hvorfor man dro til Norge i stedet for andre land, er dette de vanligste forklaringene:

• Rettighetene ukrainske flyktninger får i Norge (og at disse har vern)
• Norge virker som et bedre valg enn alternativene
• Man har allerede ukrainsk familie eller nettverk i Norge
• Introduksjonsprogrammet der språkopplæring er inkludert

Hvem er de ukrainske flyktningene?

Studien viser at det er en overvekt av kvinner blant flyktningene som har ankommet fra Ukraina. Kjønnsbalansen var en litt annen i de tre første månedene etter den russiske fullskala-invasjonen, men siden har tallene stabilisert seg med en fordeling på 60 prosent kvinner og 40 prosent menn.

Omtrent to tredeler av respondentene i studien er i såkalt arbeidsfør alder, mellom 18 og 65 år. 30 prosent er barn og knappe 5 prosent er 66 år eller mer.

Studien er basert på fokusgruppeintervjuer med 39 personer fra flyktningtjenesten, voksenopplæringen, NAV, arbeidsgivere og frivillige, og intervjuer med 34 ukrainere, samt større surveyer til henholdsvis ukrainere og ansvarlige i flyktningtjenesten ute i kommunene.

Nesten tre av fire av de ukrainske flyktningene i studien har slektninger fra Ukraina som bor sammen med dem i Norge, og nesten halvparten er i Norge med sin partner. En tredel er her sammen med barn under 18 år, mens 17 prosent av dem har reist fra barn i Ukraina.

Ifølge studien har 75 prosent av de ukrainske flyktningene høyere utdannelse, men bare litt over en tredel behersker grunnleggende engelsk.