Foto: Unsplash
I en omfattende undersøkelse av anmeldte lovbrudd har Statistisk sentralbyrå (SSB) sett på sammenhenger mellom innvandrere som ofre for kriminalitet sammenlignet med andre grupper i befolkningen. Når det gjelder vold og mishandling går det fram av tallene fra 2017 til 2022 at innvandrere er kraftig overrepresentert som ofre.
Spesielt kvinner og barn som ofre for vold i nære relasjoner, er mer utsatt, går det fram av oversikten.
– Innvandrergutter i fem års alder aller mest utsatt med 13 ofre per 1000 innbyggere, som er fem ganger så mange som jevnaldrende gutter i befolkningen ellers, skriver SSB om hvor utsatte innvandrerbarn- og unge er for mishandling i nære relasjoner.
Kvinner tre ganger mer voldsutsatte
Det samme gjelder for kvinner som er tre ganger mer utsatt for vold i nære relasjoner enn kvinner for øvrig i befolkningen, og mer enn dobbelt som så ofte som innvandrermenn.
– I tillegg er innvandrerkvinner spesielt, men også kvinner i øvrig befolkning, overrepresentert som ofre for hensynsløs atferd og personforfølgelse, skriver SSB.
Hvert år registreres 3190 innvandrerkvinner som ofre for vold og mishandling. Dette utgjør 8,6 per 1000 innbyggere. Innvandrermenn er også hyppigere utsatt for vold og mishandling enn befolkningen ellers, med 3550 registrerte ofre årlig, 8,8 per 1000.
Ett av fem ofre
Statistikken viser at nesten ett av fem ofre har innvandrerbakgrunn.
– Mens omfanget av ofre i den bosatte befolkningen i Norge er noenlunde stabilt den siste elleveårsperioden, har offerfordelingen mellom de tre befolkningsgruppene endret seg en del siden 2012. Da utgjorde innvandrere 13 prosent og norskfødte med innvandrerforeldre nærmere to prosent, av alle ofre. Disse andelene har imidlertid økt, og innvandrere utgjør 19 prosent av ofrene i 2022, mens andelen norskfødte med innvandrerforeldre er doblet i perioden. Andelen innvandrere fra land utenfor Europa har økt mest, slik figur 1 viser. Fra og med 2018 utgjør personer med innvandrerbakgrunn årlig mer enn ett av fem ofre for anmeldte lovbrudd i Norge.
Likhetstrekk mellom befolkningsgruppene
Statistikken vier at mange av hovedtrekkene vi kjenner fra kriminalstatistikken generelt gjelder også for innvandrere.
– For på samme måte som unge innvandrere oftere blir siktet for lovbrudd enn personer i andre aldersgrupper, er unge voksne også oftest ofre for lovbrudd (…) Blant de aller yngste med innvandrerbakgrunn er det imidlertid en større andel utsatt for vold og mishandling og en mindre andel utsatt for seksuallovbrudd sammenlignet med befolkningen ellers. Samtidig ser vi at voksne innvandrere i større grad utsettes for annet vinningslovbrudd, enn voksne i befolkningen.
Tallene viser at innvandrermenn er mest utsatt.
– I snitt er 79.300 menn og 60.900 kvinner registrert som ofre for lovbrudd anmeldt til politiet hvert år, og kjønnsfordelingen er noenlunde lik i de tre befolkningsgruppene. Det er en overvekt av menn som ofre i de fleste lovbruddsgrupper. Menn med innvandrerbakgrunn er også mer utsatt sammenlignet med kvinner med innvandrerbakgrunn når vi tar høyde for at det er flere menn enn kvinner iblant innvandrere i befolkningen. Dette gjelder for de aller fleste typer av lovbrudd, men seksuallovbrudd er et klart unntak (…) Høyest andel ofre for annet vinningslovbrudd finner vi blant innvandrermenn, mens en høyere andel av ofrene blant innvandrerkvinner er utsatt for vold og mishandling, sammenlignet med andelen blant kvinner i befolkningen ellers.
Overrepresentasjon som voldsofre
Statistikkene viser også at innvandrere er overrepresentert som voldsofre:
– I alt utgjør de årlige gjennomsnittlig 24 570 innvandrerne som er ofre for anmeldte lovbrudd 32 ofre per 1000 innbyggere i denne befolkningsgruppen. De 4 500 ofrene som er norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 25 per 1000 innbyggere. De 107 700 ofrene i øvrig befolkning utgjør også 25 per 1000 innbyggere i denne gruppen. Det vil si at innvandrere i snitt har en 29 prosent høyere offerrate enn øvrig befolkning.
– Styrk hjelpeapparatet
Ser behovet for kunnskapsbaserte løsninger
– Fortsatt lang vei å gå
Lokalpolitiker i Oslo Ap, Laial Janet Ayoub, har selv opplevd grov partnervold og ser på kvinners og minoritetskvinners sikkerhet som en hjertesak.
Hun sier til Utrop at tallene fra SSB viser at det fortsatt er en lang vei å gå.
– Her ser vi at integreringsprosjektet til Norge svikter ett eller annet sted. For mange av disse folkene kommer fra land der patriarkalske holdninger er dominerende, mange andre kommer fra traumatiske forhold som blant annet krig.
Lokalpolitikeren sier det holder ikke å bare gi kort informasjon om friheten i Norge, og at man må også gi folk verktøy.
– Hva er frihet? Hvem kan man kontakte? Hva sier loven? Hva er vold? Sistnevnte er meget viktig, fordi mange ikke vet at seksuell vold, økonomisk vold, psykisk vold, digital vold o.l også er vold.
– Veien tilbake til voldsutøver er kort
Etnisk norske kvinner og barn har i mange tilfeller bedre forutsetninger, ifølge Ayoub.
– Majoritetskvinner har kanskje familie og venner som stiller opp. De kan språket og vet mer om sine rettigheter. Mange minoritetskvinner mangler disse verktøyene. Ofte mister en kvinne hele sitt nettverk, hvis hun forlater en partner, noe som gjelder både etnisk norske og kvinnene med flerkulturell bakgrunn. Står du alene uten utdanning, språk, venner og egen økonomi, så er veien tilbake til voldsutøver kort.
Hun tror også at det er langt flere etnisk norske kvinner som utsettes for vold enn det statistikken viser.
– Her er problemet at terskelen er så høy for å melde om det eller skaffe seg hjelp. Å være voldsutsatt er ganske tabubelagt og oppleves som skamfullt.
For å få slutt på partnervold, må samfunnet bli et bedre apparat, sier hun videre.
– Og da mener jeg hele samfunnet. Instansene må gjøre slutt på silotenkingen og må begynne å samarbeide bedre, til det beste for de rammede.
