Foto: Skjermdump/Finn
– Når det gjelder denne annonsen spesifikt, så bryter den ikke med annonsereglene til Finn.no slik de er nå da ordet du nevner ikke er nevnt i selve annonseteksten. Vi har heller ikke fått inn noen rapporteringer på denne annonsen. Våre annonseregler har vi kommet frem til etter blant annet å ha snakket med Likestillings- og Diskrimineringsombudet, men vi vurderer disse fortløpende og er åpne for endringer i annonsereglene.
Det skriver pressevakt i Finn.no, Linda Glomlien, i en e-post til Utrop.
Det er ordene «Jolly Nigger Bank» det vises til. Utrop velger her å publisere ordene som er skrevet på baksiden av sparebøssen. Dette er hva Finn.no mener kan være tillatt av annonsering på plattformen. I deres annonseregler står det følgende «Tekst eller bilder som kan oppfattes som støtende er ikke tillatt og vil bli fjernet».
Finn.no skriver videre at de vurderer fortløpende hva de skal tillate og ikke av annonser.
– Endringer kan forekomme på både slike varer og andre type varer.
Det var en Utrop-leser som tipset om annonsen, som har vært ute på Finn.no siden januar, og viser en sparebøsse med et mørkhudet ansikt lignende et «blackface». Slike objekter er stadig vekk ute på nettet for auksjon og kan oppleves som krenkende. Hvorvidt selgeren er kjent med dette, fremgår ikke av annonsen. Objektet omtales som antikk og ble lagt ut for 1200 kroner – er nå solgt og fungerer, ifølge selger, slik: «Legg en mynt i hånden og skyv spaken ved venstre skulder ned. Høyre arm hever seg og slipper mynten i munnen, samtidig som øynene ruller bakover. Fungerer helt perfekt! Meget bra stand! Denne sparebøssa er original laget for ca. 100 år siden».
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), som har gitt råd til plattformen, oppfordrer den digitale markedsplassen om å fjerne støtende innhold. De reagerer på at de har latt denne gå.
– Vi har gitt Finn.no veiledning i forbindelse med at de jobbet med sine annonseregler, men det er på ingen måte slik at vi har gått god for at Finn.no reklamerer for dette eller lignende begreper, skriver jurist i ombudet, Elida Steinsdatter Andersen, til Utrop i en e-post.
Egne sikkerhetssystemer
Alle annonsene hos Finn.no går i gjennom en annonsekontroll – de blir sett på via en teknisk analyse eller en manuell granskning. Når de ikke gjennom der, blir de fjernet.
– Hvordan overvåker Finn.no innholdet i annonser?
– Finn.no har utviklet egne sikkerhetssystemer som gjør at vi fanger opp annonser som bryter med våre annonseregler. Det viktigste systemet er annonsekontrollen, der annonsene går gjennom enten en teknisk analyse eller en manuell granskning for å sikre at annonsene er i samsvar med våre annonseregler. Hvis de ikke er det, vil annonsene bli fjernet, skriver pressevakten.
LDO: Fjern støtende innhold
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) oppfordrer Finn.no og lignende digitale markedsplasser om å være oppmerksomme på innhold som blir lagt ut for salg eller bytte.
Stensdatter Andersen kommer her med en anbefaling:
– Vi anbefaler at disse plattformene etablerer effektive overvåkningssystemer for å identifisere slikt innhold, med mål om at slikt innhold raskt blir fjernet uansett format. Det inkluderer å være på vakt mot annonser som inneholder fordomsfulle eller nedsettende tekst og/eller bilder, slik bildet i annonsen vi har fått tilsendt har, skriver juristen.
Men slikt innhold er ikke omfattet av diskrimineringsloven, forklarer hun.
Det må være snakk om at handlingen eller «ytringen», som et bilde, er rettet mot en konkret person eller personkrets – som saken der en gutt ble lagt ut som slave på gjenbruksappen Tise, først omtalt i Avisa Oslo.
– Et bilde kan kanskje være en «ytring», men generelle ytringer rettet mot grupper er ikke trakassering i diskrimineringslovgivningens forstand.
Ny lov i EU lørdag: – Strengere
En ny EU-lov skal sørge for privatpersoners trygghet på nett, opplyser Forbrukertilsynet om i en e-post til Utrop. De har sittet i en arbeidsgruppe ledet av Kommunal- og distriktsdepartementet. Også blant annet Schibsted, som Finn.no eies av, har gitt innspill til departementet om hvordan tryggheten på nett kan bli bedre.
Digital Services Act (DSA) trådte i kraft november 2022, er brukt i Europakommisjonen siden august, og blir lørdag gjeldene i medlemslandene i EU. Loven «skal fylle det juridiske «tomrommet» og erstatte dagens praksis der plattformeierne selv regulerer hvilke innhold som tolereres», som tryggheten til barn og unge på nett, opplyser regjeringen om på sine nettsider. Det vil altså bli sterkere regulering av spredning av ulovlig innhold, hatefulle ytringer, desinformasjon og manipulasjon av valg.
Selgeren av sparebøssen er en privatperson, og ikke en selvstendig næringsdrivende.
– Men ansvaret til plattformene vil allikevel bli strengere med EU-forordningen Digital Services Act (DSA). Pliktene vil være ulike basert på type tjeneste det er snakk om og plattformenes størrelse. Internettbaserte plattformer pålegges en rekke krav, for eksempel det å fjerne ulovlig innhold mer effektivt, skriver underdirektør i Forbrukertilsynet, Nina Elise Dietzel, til Utrop.
Hva som utgjør ulovlig innhold, avgjøres etter nasjonal rett, og vil gjelde i Norge når regelverket blir en del av EØS-avtalen, som i januar fylte 30 år.
– Formidlingstjenester regulerer i stor grad selv hva slags innhold som tolereres på plattformen. Plattformer har likevel et ansvar for å fjerne innhold som bryter med loven i de tilfellene de blir gjort oppmerksom på forholdet. Markedsføringsloven forbyr markedsføring i strid med god markedsføringsskikk. I en slik vurdering ser vi på om markedsføringen krenker allmenne etikk- og moraloppfatninger, eller om det tas i bruk støtende virkemidler.
