Foto: Henrik Hansson
Og segregeringen i Osloskolen er ikke noe øst-vest fenomen. Det kommer frem i en ny doktorgradsavhandling. – Skolene gjenspeiler dessverre ikke alltid byens mangfold, sier byrådssekretær Hassan Nawaz.
– Integreringen fungerer dårlig hvis skolekretsene våre ser ut som et sjakkbrett, sier sosiolog Adrian Farner Rogne til Utrop.
Rogne forsvarte nylig sin doktorgrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Der har han og medforskere studert flyttemønstrene til småbarnsfamilier i Oslo. Til det har de brukt detaljert informasjon om familiers bosted knyttet til skolekretser i Oslo.
I Oslo er det familiens adresse som bestemmer hvilken skole barna skal gå på.
Det forskerne har testet er om majoritetsforeldre systematisk flytter vekk fra barneskoler med en høyere andel minoritetselever. Og det er det mye som tyder på.
– Foreldre som ønsker å bytte skole, kan enten søke om skolebytte, sende barna på privatskole, eller flytte. Alt dette bidrar til segregering, men vi har bare sett på flyttemønstrene, sier Rogne.
Lokale segregeringsmønstre
Han sier det er ganske mye forskning på hvit flukt blant annet fra USA. Der er det flere studier som viser at den hvite majoriteten flytter ut av områder med stor eller økende andel minoriteter.
– Det er imidlertid få som har sett på i hvor stor grad dette skyldes elevsammensetningen på skolene, sier Rogne.
Han sier segregeringsmønstrene i Osloskolen er betydelige.
Ifølge Aftenposten, er segregeringen også omtrent på stedet hvil. De har sett på statistikk fra Utdanningsetaten i perioden 2005-2023. Og kan rapportere at andelen minoritetsspråklige elever stort sett synker i vest og øker i øst.
– Er dette i første rekke et øst-vest fenomen?
– Ja, det er ganske tydelige øst-vest mønstre, men det er også betydelige forskjeller innad i bydelene, sier Rogne.
Tallene fra Utdanningsetaten viser også for eksempel at Ila skole i bydel St. Hanshaugen på Oslos vestkant har 31 prosent minoritetsspråklige elever, mens Møllergata skole i samme bydel har 69 prosent. I bydel Gamle Oslo i østlige sentrumsområder, er det på Tøyen skole 80 prosent med minoritetsbakgrunn og på Kampen 26 prosent. I bydel Stovner på østkanten er det 93 prosent på Haugen skole og 33 prosent på Høybråten skole.
Et fellestrekk er her at skolegrensen går mellom disse to skolene. Og at differansen i andel minoritetselever mellom disse to har økt betraktelig i denne 18-årige perioden.
Rogne sier at de har sammenlignet familier som bor veldig tett inntil hverandre, men på hver sin side av skolegrensene.
– Da bor disse i praksis i samme nabolag, og det som skiller familiene er da hvilken skole de sogner til, sier han.
Og resultatene viser at det er en sterk tendens til høyere utflytting fra skolekretser med en større andel minoritetselever.
– Det ser også ut som om skillet går til en viss grad ved skolegrensen, sier Rogne.
– Hvordan har dere definert minoriteter?
– I hovedresultatene som vi presenterer, er minoritetselever barn der begge foreldrene er født i ikke-vestlige land. Men vi har også inkludert alternative tester der vi skiller blant annet mellom europeiske og ikke-europeiske innvandrere. Og det har ikke så mye å si, sier han.
– Hvilke grunner kan det være til at familiene velger å flytte?
– Dels kan det skyldes fordommer, dels at foreldre tror skolene har mange utfordringer. Foreldrene kan også være bekymret for læringsmiljøet, eller andre forhold ved skolen. Vi kan ikke si direkte at det skyldes spesifikt minoritetsandelen ved skolen, eller andre ting som henger sammen med dette. Vi har bare sett på tall og statistikk, og har ikke snakket med foreldre, sier Rogne.
Viktig integreringsarena
Han påpeker imidlertid at forskning som har sett på dette, stort sett finner at det ikke er noen negativ påvirkning av å gå på skoler med mangfold blant elevene.
– Hvis dette skyldes at majoritetsforeldrene er bekymret, så kan de senke skuldrene ganske mye. Det viktigste budskapet fra forskning på feltet til småbarnsforeldre er at de har lite å vinne på å ‘shoppe’ barneskoler, sier Rogne.
Han tror tvert imot det heller er litt positivt å gå på skoler med en høy andel elever med minoritetsbakgrunn
– Dette er blant annet fordi skolene får ressurser til å kompensere for sosiale forskjeller, sier han, sier Rogne.
– Hvorfor er det viktig å studere dette?
– Skolen er en av våre viktigste integreringsarenaer. Og et av de viktigste virkemidlene vi har mot fordommer og diskriminering er kontakt og vennskap mellom minoritetselever og majoritetselever. Det er derfor et argument for å redusere segregeringen i skolen, sier Rogne.
Ingen enkel løsning
Utrop spør byrådssekretær for utdanning i Oslo, Hassan Nawaz (H), om han mener Osloskolen har et problem i forhold til segregering. Vi viser også til forskningen til Rogne, samt statistikk over andel minoritetselever ved de ulike barneskolene i Oslo.
– Jeg har ikke lest forskningsartikkelen i dybden. Men det som er en stor utfordring er at vi i enkelte deler av byen har en del innbyggere med ulike levekårsutfordringer. Det blir dermed også en opphopning av elever som har et vanskelig utgangspunkt. Derfor er innsatsen vi legger i skolen utrolig viktig. For målet må jo også være at de sosiale forskjellene ikke reproduseres i skolen, sier Nawaz.
Ellers sier han det ikke er noen enkelt løsning når det gjelder å begrense segregeringsmønstre.
– Det kan også være vanskelig fra et skolepolitisk perspektiv å påvirke hvor folk bosetter seg, sier Nawaz.
Men å skape gode bymiljøer i hele Oslo er et prioritert område for byrådet, ifølge Nawaz.
– Det er høyt på agendaen vår å jobbe med områder som trenger et løft, sier han.
Byrådssekretæren vil imidlertid understreke at elevene med minoritetsbakgrunn ikke er en homogen gruppe.
– Og nettopp derfor må vi bli bedre på å følge opp den individuelle eleven uavhengig av bakgrunn. Vi må sørge for at elever som står i fare for å henge etter i grunnleggende ferdigheter, får den intensivopplæringen de har krav på. Eller at elever som trenger ekstra utfordringer enn det som er i det ordinære skoleløpet får mulighet til det. Det er viktig at vi klarer å se den enkelte eleven i større grad, sier Nawaz.
Nærskoleprinsippet i Oslo står uansett fast for byrådet.
– Det er for eksempel ikke aktuelt å busse elever på tvers av byen, sier han.
Utrop påpeker at noen av skolegrensene går mellom ganske sammenlignbare nabolag, men at majoritetsforeldre virker å velge bort enkelte av skolene.
– Det er trist at mange i Oslo ikke møter mange som er annerledes enn seg selv. Oslo er en veldig mangfoldig by, men skolene våre gjenspeiler ikke nødvendigvis det, sier Nawaz.
Må øke tilliten i nærmiljøene
– Ønsker du å si noe til majoritetsforeldre som vurderer å velge bort nærskolen, og kanskje tror noen skoler har utfordringer eller problemer?
– Noe av det viktigste vi kommer til å gjøre i tiden fremover er å løfte hver enkelt skole og jobbe med skoleøkonomien.
Nawaz understreker også her at det er viktig å se det fra et helhetsperspektiv.
– Og jeg tror skole-hjem samarbeid er utrolig viktig. At skolen jobber målrettet med relasjonsbygging mot foreldrene, for å øke tilstedeværelsen deres.
Nawaz bruker her sin egen barndom som et eksempel.
– Jeg har selv foreldre fra Pakistan, og tidvis erfarte jeg noe av dette med manglende tilstedeværelse. Og det er kanskje ikke alle nå heller som stiller like mye på foreldremøtene eller inviterer til bursdagsfeiringer, sier han.
Da er det viktig å samarbeide på tvers ifølge byrådssekretæren.
– Vi er avhengige av å jobbe sammen, både elev, foreldre, skole og bydelen. Dette for å sikre at foreldrene har tillit til skolen og apparatet.
– Så du tror dette vil øke tilliten blant majoritetsforeldene i nærmiljøet slik at færre vurderer å søke seg bort fra nærskolen?
– Ja, det tror jeg, sier Nawaz.
Han vil imidlertid få frem at det er mye positivt i Osloskolen.
– Det viser seg fra undersøkelser at de aller fleste unge i Oslo er veldig fornøyde med skolene, sier Nawaz.
Kilde:
School Segregation and Native Flight. Evidence from School Catchment Area Borders (Adrian Farner Rogne, Solveig Topstad Borgen, Erlend Nordrum)
