Foto: Claudio Castello
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
I kjølvannet av flyktningkrisen i 2015 vedtok et bredt politisk flertall en rekke tiltak for å redusere tilstrømmingen av asylsøkere til Norge.
Et av tiltakene var å tilbakekalle oppholdstillatelser når forholdene i flyktningenes hjemland blr ansett som tryggere. Et annet var innskjerpingen av tilbaketrekking av oppholdstillatelser der man oppdaget at det var gitt uriktige opplysninger i søknadsprosessen.
I de siste årene er det opprettet mer enn 8000 av disse to typene tilbakekallssaker. ISF-rapporten Losing the Right to Stay undersøker opplevelsene og konsekvensene for de som blir berørt av tilbakekallsordningen, samt personer i deres omgivelser.
Vi ser dette som del av samfunnsoppdraget vårt, og ønsket å se hva som skjer med de som mister oppholdet i Norge.
I rapporten er det informanter med afghansk og somalisk bakgrunn, fra de to gruppene som har blitt mest rammet av slike saker.
Konsekvenser for den enkelte
Jan-Paul Brekke, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, viser til at tilbakekallssakene får store konsekvenser for den enkelte det gjelder og familien.
– I kontaktfasen med utlendingsmyndighetene og politiet vet folk ofte hva som har skjedd, eller hva saken konkret gjelder. Eller hva som eventuelt er neste skritt i saksgangen. Livet får et preg av midlertidighet, og kommunikasjonen rundt dette er en utfordring, sa han under rapportlanseringen på ISF.
Selv-ekskludering
Forsker i PRIO, Marta Bivand Erdal, viser til eksludering og selv-ekskludering som effekter i den personlige belastningen for de dette gjelder.
– Folk trekker seg fra nærmiljø og samfunnet rundt dem, i tillegg til at de trekker seg unna fra sitt eget etniske miljø. Å få slike vedtak mot seg oppleves som stigmatiserende.
Å gå rundt med vedtak og et liv i midlertidighet har også negativ effekt på den hverdaglige integreringen.
– Somaliere oppgir høy tillit til norske institusjoner og tilhørighet til Norge. Flere av de spurte viser til og med forståelse for at instanser som UDI, UNE og politiet må gjøre jobben sin i asylsaker. Men ofte kan møtet med utlendingssystemet i slike saker oppleves som vondt. Når man setter igang med slike prosesser flere år etter at folk har etablert seg i Norge med familie og nettverk, kan en tilbakekallingssak erodere denne tilhørigheten, sa hun under lanseringen.
Somaliere har hjelpenettverk
Samtidig er det mange nok saker som rammer det norsk-somaliske miljøet, slik at man har en slags bevisstgjøring rundt temaet.
– Somaliere har lengre botid i Norge, har større nettverk og større forankring i det norske samfunnet enn afghanere. Sakene som gjelder afghanere handler også om unge, enslige mindreårige, som står ofte uten det samme type nettverk.
Syke av saksgang
Simon Roland Birkvad, stipendiat ved Universitetet i Oslo, har vært med på å intervjue informanter til rapporten.
Ifølge ham viser flere av de spurte til fysiske og psykiske plager som følge av stress og angst rundt en livsviktig juridisk prosess.
– Ofte oppleves sakene som en inngripen. En av våre informanter ble pågrepet av politiet i en sak som gjaldt feil avgitt identitet mens han var på eksamen i norskopplæringen. Både politi og utlendingsmyndighetene oppleves som lite villige til å kommunisere. Ofte har dette bakgrunn i at man fra, særlig politiets side, ikke har all tilgang på saksinformasjon. Så har man også språklige og utdanningsmessige barrierer, og at man kommer fra muntlige kulturer hvor det ikke finnes tradisjon for forvaltningsspråk.
– I tillegg er det mye venting i sakene, noe som får fysiske og psykiske følger. Folk blir rett ut syke, og mange velger komplett sosial tilbaketrekning.
Kontroll kontra menneskelige hensyn
Fagsjef i asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI), Dag Bærvahr, fortalte de fremmøtte at hovedmålet med den bestilte rapporten var å lære om konsekvensene av direktoratets egne vedtak.
– Vi ser dette som del av samfunnsoppdraget vårt, og ønsket å se hva som skjer med de som mister oppholdet i Norge.
Ofte handler slike saker om hensynsavveiing, mente fagsjefen.
– Vi anerkjenner at det å utøve kontroll på hvem som kommer inn i landet, og har reellt beskyttelsesbehov, kan være belastende for mange. Rapporten viser klart at vi må og skal bli bedre på kommunikasjon og saksgang.
Feilforståelser
Oslo Aps Bashe Musse er selv er norsk-somalisk, og engasjert seg i tilbakekallssaker. Han har ved flere anledninger tatt initiativ til møter mellom utlendingsmyndighetene og politiet, og norsk-somaliere.
– Vi har lenge følt oss som forsøksobjekter i de siste politiske besluttede prosesser rundt tilbakekallssaker. Her har det vært viktig med kommunikasjon, for det er mange som feilforstår, og det er mye ryktespredning. Enkelte tror at det finnes tipsere i miljøet, som tipser UDI og UNE om andre norsk-somaliere, og som ønsker å ta andre norsk-somaliere, sa han til de fremmøtte.
– Vi har hatt åpne møter uten tolk. Jeg håper vi kan byggere videre på dette. Konsekvensen av å la ting fare er at folk vil fortsette å føle at de er i vakuum, uten mulighet til å kunne reise fra Norge, eller bli i landet.
