Foto: Claudio Castello
- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
I en politianmeldelse Utrop har fått innsyn i anklages skolen “for brudd på taushetsplikten, aktivitetsplikten og for brudd på straffeloven”.
Familien mener, eleven – en norskfødt jente med foreldre som har afrikansk bakgrunn, har blitt utsatt for kroppslige og verbale krenkelser.
– Anmeldelsen inkluderer også nedsettende ytringer og marginalisering av oss foreldre på bakgrunn av vår etnisitet, språk og religion, heter det i følge anmeldelsen.
Videre heter det:
– Helt siden skolestart i 2021 har skolen representert et svært dårlig psykososialt miljø
for min datter uten at tiltak på skolen er iverksatt. Det eneste skolen har gjort er å aelde meg som mor til barnevernet. Den første anmeldelsen meldingen ble sendt inn anonymt, men alt tyder på at den er sendt inn av noen med tilknytning til skolen.
Skallet ned og utsatt for rasisme
Familien til skoleeleven viser til flere grove episoder:
- Flere av lærerne som har holdt igjen henne «slik at det gjør vondt».
- To av guttene dro av henne hijaben. En gutt skallet henne slik at den ene tannen falt ut.
- Lærere som kaller henne for «drittunge».
- Nedsettende betgnelser som «feita», «bitch», «mother fucker» og «neger».
Skolen har ikke gjort noe for å bedre situasjonen, mener foreldrene.
– Hele det siste året har vi samarbeidet med barnevernet, mens skolen ikke har gjort noe for å bedre skoleelevens situasjon. Dette har resultert i at hun fortsatt mobbes og krenkes av både barn og voksne nærmest daglig. Hun får ikke den hjelpen hun trenger ved skolen til å løse konflikter, og når hun etter beste evne forsøker å komme seg ut av situasjonen resulterer det til videre krangling, enten med barna eller noen av de voksne.
Saken sendt til Statsforvalteren
Familien politianmeldte skolen. Moren søkte råd hos politiet, og politiet hjalp moren med å registrere anmeldelsen. Videre kom politiet etter undersøkelser selv frem til at den skulle sendes direkte fra politiet til Statsforvalteren.
I et halvt år har saken i Kampen skole blitt gransket.
– Etter gjennomgang fra Statsforvalteren har man konkludert at dette var lovbrudd. Kampen skole har fått pålegg om å undersøke også om det har skjedd krenkelser mot skoleeleven fra voksen skolepersonale.
I et vedtak vurderer Statsforvalteren at Kampen skole ikke har oppfylt alle deler av aktivitetsplikten sin.
– Vi mener at skolen ikke har gjort det som med rimelighet kan forventes av den når det gjelder plikten til å undersøke og plikten til å sette inn egnede tiltak.
– Vi bestemmer, med hjemmel i opplæringsloven § 9 A- 6, at Kampen skole må undersøke skolemiljøet til N.N nærmere. Skolen må gjøre dette ved å undersøke de sosiale dynamikkene i klassen og på trinnet, undersøke det at eleven opplever krenkelser fra medelever, og undersøke relasjonene mellom de voksne og eleven, herunder undersøke det at N.N opplever krenkelser fra voksne, mener statsforvalteren.
Stressrelaterte symptomer
Utrop har møtt moren til skoleeleven, som forteller at situasjonen har gått sterkt innpå familien.
– Vi mener lærerne har behandlet datteren vår uten respekt. Hun har blitt utsatt for vold på skolen, og når hun har prøvd å forsvare seg har hun blitt holdt tilbake.
Familiemoren sier hun har vært innlagt på sykehus med magesår grunnet stress.
– Jeg måtte til og med slutte i en deltidsjobb jeg hadde på Skøyen, fordi jeg har vært sykemeldt så ofte, og ikke kunne konsentrere meg på jobben grunnet denne situasjonen med datteren min.
Vil fortsette på Kampen skole
Familien har vurdert situasjonen til datteren sin som så utrygg at man har vurdert skolebytte.
– Men datteren vår sier nei. Hun vil fortsette på Kampen, for det er skolen som er nærmest, og hvor hun har sitt nettverk. Barnevernet har jo også sagt ifra at problemet ikke er hjemme, men på skolen.
Skoleeleven har også hatt stressymptomer, blant annet magesmerter, på grunn av det hun har gjennomgått, mener familien.
– Jeg opplever lite gehør fra de fleste lærerne. Noen av lærerne som kanskje hadde trengt å ta videreutdanning har datteren min ofte opplevd som hardhendte.
Situasjonen har gått sterkt utover familiefaren, mener hun.
– Han har vært veldig nedfor og er veldig redd for datteren sin. Jeg har måttet være den sterke, den som trøster ham, og holder familien samlet.
Fått hjelp fra medforelder på skolen
Utrop har også snakket med Tanya Nysveen, som har barn på samme skole som skoleeleven går i. Hun har i flere år hjulpet familien med afrikansk opprinnelse, og sier behandlingen eleven har fått mangler sidestykke.
Overfor Utrop sier Nysveen at familien lenge har vært i barnevernets søkelys.
– Saken kan oppspores hele veien til moren, som også kommer fra et afrikansk land, og har hatt en tøff og vanskelig oppvekst. Her har vi en klassisk historie med en innvandrerfamilie som har slitt med å integrere seg. Familien har gjort alt riktig selv for å integrere seg ved å være sosialt aktive, jobbe og gå på skole, og tatt lappen. Samfunnet har ikke tatt dem imot ordentlig, og samme hva de gjør har familien opplevd demonisering, stigmatisering, og systematisk trakassering.
Kvinnen fikk seg etter hvert en ny livspartner, som er hennes nåværende ektemann, og som hun har to barn med. En av disse er skoleeleven saken omhandler.
– Jentene er utrolig fine, og familien likeså. Hun (skoleeleven) er yngre en barnet mitt, som går på samme skole. Søsteren hennes har aldri vært i søkelyset på samme måte, og det sier jo også noe om at skoleteamene på de lavere trinnene rett og slett ikke følger opp slik de bør, og forsøker å skyve dette over på foreldrene.
Sosialisering ble til anklager om mishandling
Eleven beskrives som en glad og sosial jente, og som en del andre barn glad i godteri.
– En dag ble barna invitert til fotballtreff med mennesker fra skolen og nærområdet, hvor hun spiste kaker som en av de andre foreldrene hadde bakt.
En samtale med denne forelderen, som aldri før hadde møtt eleven, ble vinklet slik at “det kom frem” at hun opplevde vold hjemme.
– Historien vedkommende meldte inn ble gjort på bakgrunn av hvordan denne familien blir behandlet og pratet om generelt.
Barnevernet opp med å ha tilsyn over familien i ett år, så avsluttet de saken.
I kjølvannet av saken ble Nysveen venner med familien som kom og betrodde seg til henne, og hjalp dem gjennom denne prosessen. Nysveen fikk også bekreftelse fra personer som arbeider på skolen at det finnes en intern uenighet blant lærere vedrørende familien.
– Jeg tenker mye av problemet er at det finnes et sterkt motsetningsforhold mellom skolen og familien. Skolen ser på familien som et problem.
Ny sak
Etter at saken ble avsluttet fra barnevernets side, tok skolen igjen kontakt for å klage på skoleeleven og hennes oppførsel.
– Skolen mente hun har et konfliktfylt forhold til både andre medelever og voksne. Familien sa de ville heller løse det internt i samarbeid med skolen, noe som Kampen skole ikke gikk med på. Kampen overkjørte familien nok en gang.
Grønland politistasjon vurderte at familien burde anmelde skolen grunnet den systematiske trakasseringen, og episodene eleven hadde opplevd med vold og rasistiske kommentarer.
– Vi sendte inn alt av dokumentasjon, om hvordan eleven ble utsatt for vold fra medelever. Om hvordan skolen selv i interne notater, som de etterhvert ble nødt til å sende til Statsforvalteren, beskrev familiefaren som “truende”. Etter veiledning fra politiet skrev vi alt ned av detaljer, før politiet godtok anmeldelsen, og så igjennom før politiet konkluderte med at det var Statsforvalterens sak.
Nysveen sier det å følge opp saken har også vært belastende for henne og flere andre.
– En lærer jeg kjenner på skolen, og som hjalp oss under prosessen, har rett og slett sluttet. For meg har dette også vært utrolig slitsom. Men det handler om at en familie skal få rettferdighet.
Kan ikke gå inn i detaljer
Åsa Hansen Algar, rektor på Kampen skole, sier til Utrop at hun ikke kan uttale seg om saken av hensyn til elever som er involvert.
– Våre elever skal trives hos oss, og vi jobber kontinuerlig for å skape et godt skolemiljø. Når en elev ikke har det trygt og godt på skolen, tar vi det på alvor og forsøker så raskt som mulig å ta tak i utfordringene. Når det oppstår utfordringer knyttet til skolemiljø handler vi raskt for å få til en endring. Vi skal undersøke saken, ved å snakke med de involverte elevene og foresatte, og iverksetter deretter tiltak for å bedre situasjonen, sier hun.
