Foto: Jo Straube/Sosialistisk Venstreparti
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
Husseini har bodd i Norge i 12 år, har to barn, gift og godt etablert med jobb og hus på Kløfta i Ullensaker. Likevel må hun ut av landet, mener UDI og UNE, som hevder hun har kommet med uriktige opplysninger om egen identitet.
Saken hennes er spesiell. Hussein er gravid i femte måned nå som utvisningen skal iverksettes. Hun tilhører også minoritetsgruppen hazara, og risikerer diskriminering ved en eventuell tvangsutsendelse til Pakistan, hvor familien hennes befinner seg.
SVs Birgit Oline Kjerstad reagerer kraftig på vedtaket.
– Jeg blir litt provosert at regjeringen behandler slike utkastelsessaker hvor barn er berørt, uten at vårt budsjettforlag er tatt inn til vurdering, sier hun til Utrop.
Vil ha fokus på barns beste
Kjerstad viser til at SV og regjeringen har gjennom forhandlinger blitt enige om nye regler som skal implementeres i løpet av året.
– Jeg legger til grunn at regjeringen stanser denne og alle andre planlagte utvisninger som berører barn inntil de har implementert avtalen med SV. Vi trenger ikke en ny lovendring, for Baumann-utvalget har også kommet med retningslinjer på hvordan dette skal gjøres. Når utlendingsmyndighetene vil sende ut en tobarnsmor som er gravid med sitt tredje barn, ser jeg på som en urimelig reaksjon.
Kjerstad sier det er ofte lokalsamfunnene som presser på for å få en løsning i slike saker.
– Folk har tatt kontakt med meg i denne saken, og i andre lignende tilfeller. For lokalsamfunnene oppleves slike utvisningsvedtak som underlige, for det er snakk om folk som er godt etablerte med familie og unger. Når folk som har vært her i landet i flere år, og plutselig får høre om at de har oppgitt feil identitet mange år senere vitner det om feilbruk av ressurser. Folk ender opp med å oppleve stor usikkerhet i livene sine. For foreldre og barn er å leve med slik usikkerhet ødeleggende.
– Lovpraksis er problemet
– Vil du si at det er ikke loven som er problemet, men tolkningen av den i slike saker?
– Her handler det om lovpraksis. UNE bestemmer vedtak og klagebehandling. Så har man en lang historie med forståelse av situasjonen i landet hvor den utviste skal tilbake til. Gamle asylintervju blir også ofte grunnlag for vedtakene, hvor det ofte er misforståelser.
SV sier hun har gått for at folk skal kunne møte i UNE med advokat for å få kontradiksjon.
– Ofte er problemet her at sakene må behandles skjematisk, og fokuset er på det som har kommet frem i asylintervjuet. Ofte kan det være mange feilkilder i informasjonen for å kunne forstå situasjonen som vedkommende har vært i. Vi har også fått høre om utilstrekkelig tolking. Som hazara kan det hende at hun ikke engang får slippe inn i Pakistan ved eventuell utvisning. At Norge som nasjon skal holde på med folks liv basert på lovtolkning er helt uforholdmessig.
Går gjennom statsråden
Som stortingsrepresentant kan ikke Kjerstad gå inn i enkeltsaker, men kan bruke andre virkemidler.
– Vi følger med og ser nøye hva som skjer, og går gjennom statsråden. Vi utfordrer gjennom budsjettavtalen med regjeringen. Som lovgiver skal vi frempeke ting som er problematiske med slike forvaltningsvedtak, i forhold til det vi har vedtatt på Stortinget.
Videre fastslår hun at det ikke trengs lovendringer på feltet.
– Loven er slik den er utformet. Her er problemet at “innvandringspolitiske hensyn” får styre lovpraksisen.
– Er dette en “lov i seg selv” når slike hensyn får såpass mye styrende føring?
– Jeg ser dette som problematisk i forhold til forpliktelser til menneskerettighetene og Barnekonvensjonen, når man har en praksis som er så streng.
Vil styrke rollen til Barnevernet
SV har forsøkt å fremme to forslag til behandling, legger hun til.
– En av disse går på at Barnevernet skal ha hovedansvaret for mindreårige asylsøkere. En annen omhandler tilbakekall av statsborgerskap, og hvordan UNE skal behandle slike saker, at praksisen må bli rimeligere.
Hun sier hun opplever stor engasjement i lokalsamfunn rundt disse saker.
– Her er det også viktig at lokalsamfunn reagerer. Skal vi som politikere få til rimeligere endringer, så må sivilsamfunnet engasjere seg. Mine verktøy er å fremme representantforslag.
Signaler om rimeligere praksis
Signalene hun får fra det politiske etablissementet er at Ap vil gjerne inkorporere anbefalinger fra Baumann-utvalget for å gjøre lovpraksisen rimeligere.
Flertallet i utvalget konkluderte med at “det over tid kan sies å ha etablert seg en streng praksis som kan skape noe tvil om barnets rettigheter i tilstrekkelig grad løftes frem i avveiningen mellom statens og barnets interesser. (…) Flertallets anbefaling er at det som utgangspunkt bare bør velges utvisning i de ekstraordinære tilfellene, og ikke i det hele tatt dersom barnet har sterke interesser i at forelderen får bli i landet. Det vises til at små barn som adskilles fra foreldre vil være særlig sårbare for negative konsekvenser ved en slik adskillelse.
Utvalget foreslo videre å ilegge krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse i stedet for utvisning.
– Vi trykker nå på, fordi vi har en budsjettavtale med regjeringen basert på anbefalingene. Spørsmålet nå er om man kan stille disse sakene i bero frem til en eventuell instruksendring. For måten disse sakene håndteres på av myndighetene er problematisk. Samtidig som folk kan kastes ut på rimelig kort varsel, kan enkelte asylsøkere vente to år på første asylintervju. Vi bruker for mye ressurser på å kaste ut godt integrerte mennesker i Norge, som ikke har gjort annet enn å komme til landet på lovlig vis.
