Foto: Claudio Castello
Det er den nest høyeste andelen som er målt siden starten av introduksjonsprogrammet i 2004, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Programmet har som mål å gi nyankomne innvandrere grunnleggende ferdigheter i norsk, samt innsikt i det norske samfunnet, for å forberede dem til jobb eller utdanning.
Fornøyd Brenna
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) er fornøyd med tallene og sier at kommunene har gjort en bra jobb med integrering de siste årene.
– Det er bra at så mange kommer i arbeid etter å ha fullført introduksjonsprogrammet, men vi kan ikke si oss fornøyd før vi klarer å inkludere enda flere i arbeidslivet. Å ha en jobb å gå til er nøkkelen til å lære norsk og å få trygghet og mestring i hverdagen, sier hun til NTB.
Videre sier Brenna at det er en forventning at alle som kommer til Norge og deltar i introduksjonsprogrammet, kommer seg raskt i jobb og kan forsørge seg selv. Derfor har regjeringen styrket norskopplæring og arbeidsrettingen, legger hun til.
Flere kvinner i arbeid
I samme periode økte andelen kvinner i arbeid eller utdanning med 8 prosentpoeng, fra 50 til 58 prosent. Økningen for menn var noe mindre, fra 70 til 75 prosent.
– Økningen for begge kjønn samlet er lavere enn for kvinner og menn hver for seg. Dette skyldes først og fremst at kvinneandelen blant dem som har avsluttet introduksjonsprogrammet, har økt fra 49 prosent i 2020-kullet til 58 prosent i 2021-kullet, skriver SSB.
Døtrene hever seg
En rapport fra SSB som også ble sluppet mandag, viser at norskfødte døtre av innvandrerkvinner har økt utdanningsnivået sammenlignet med mødrene sine.
Andelen sysselsatte norskfødte kvinner med innvandrerforeldre og tidliginnvandrede kvinner i alderen 25 til 39 år lå på mellom 78 og 79 prosent ved utgangen av 2022.
– Siden utdanning er en viktig faktor i deltakelse og integrering i det norske samfunnet, kan dette tyde på at døtrene skaper seg muligheter som foreldrene ikke hadde, sier spesialrådgiver Minja Tea Dzamarija i SSB.
(©NTB)
