De 300 timene undervisning er også tenkt å være en individuell rett i tillegg til en plikt. Dessuten vil innvandere, på samme måte som i dag, få opptil 850 eller 3000 timers undervisning avhengig av skolebakgrunn fra hjemlandet. Arbeidsgruppen foreslår også å begrense tidsrommet for opplæringen til fem år.
Arbeidsgruppen foreslår at retten og plikten til norsk skal gjelde personer som har fått oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse. Dette betyr at alle flyktninger, personer som får opphold på humanitært grunnlag, enkelte personer med arbeidstillatelse, deres familiegjenforente og familiegjenforente til norske borgere vil omfattes.
Arbeidsgruppen foreslår 300 timers norskundervisning må være fullført for at en skal få innvilget bosettingstillatelse. Et annet forslag er at kunnskaper i norsk skal gjøres til et vilkår for innvilgelse av norsk statsborgerskap.
I dag er det kommunene som er ansvarlige for å gi norskopplæring til innvandrere, og staten refunderer utgiftene. Kommunene kan gi opptil 850 timer norskundervisning for personer som har utdanning tilsvarende norsk grunnskole eller mer fra hjemlandet (A-løp). De med liten eller ingen utdanningsbakgrunn kan få opptil 3000 timer norskundervisning (B-løp). Refusjonen skjer per undervisningstime, med tilskudd per deltager.
Ny introduksjonslov
Regjeringens forslag til introduksjonslov behandles nå i Stortinget. Den legger opp til at flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og deres familiegjenforente skal delta i et introduksjonsprogram og motta en introduksjonsstønad. For denne gruppen er norskopplæringen tenkt som en integrert del av introduksjonsprogrammet.
Arbeidsgruppens rapport følges nå opp i et eget prosjekt koordinert av Kommunal- og regionaldepartementet. Det er satt ned flere arbeidsgrupper som arbeider videre med forslagene, og arbeidet med læreplan er lagt til Voksenopplæringsinstituttet (VOX) og Læringssenteret.
