Regjeringen strammet inn: Men det kommer fortsatt flest ukrainere til Norge

Under en pressekonferanse i januar redegjorde justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) for innstramningene overfor ukrainske flyktninger.
Foto: Skjermdump/regjeringen.no
Selv om man har kuttet en rekke økonomiske fordeler, kommer det langt flere ukrainere til Norge enn Sverige og Danmark.

– Regjeringen mener vi må stramme inn på tilbudet og ytelsesnivået for sikre kontroll på flyktningstrømmen. Vi må unngå at presset på kommunene blir så høyt at støtten til å hjelpe Ukraina kan bli utfordret, sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i en pressemelding 29. januar.

Men til tross for at man har kuttet økonomisk støtte, ikke dekker kostnader for kjæledyr, innført botidskrav for rett til engangsstønad og en rekke andre økonomiske ytelser og særlige goder til ukrainere, kommer det fortsatt langt flere til Norge enn våre naboland.

22. februar hadde det totalt kommet 2526 ukrainere som søkte om kollektiv beskyttelse til Norge, ifølge tall fra UDI.

Til Sverige hadde det kommet omtrent halvparten, 1179, ifølge tall fra Migrationsverket

Danmark publiserer ikke tilsvarende tall, men i januar måned kom det 671 ukrainere som søkte om kollektiv beskyttelse.

Dermed er Norge fortsatt i Skandinavia-toppen. 

– Vi ser at Norges andel av ukrainske ankomster til Norden har gått ned fra rundt 60 % i månedene før årsskiftet, til rundt 45 % hittil i 2024. Det er imidlertid alt for tidlig å si om dette skyldes andre faktorer eller om innstrammingene har fungert etter hensikten, sier statssekretær Even Eriksen (Arbeiderpartiet).

Innvandringspolitisk talsperson Erlend Wiborg er mer utålmodig. Han peker blant annet på at ytelsesnivået  ukrainere får i Norge(inkludert tilleggsytelser) er 2-4 ganger høyere enn i Sverige og ca. dobbelt så høy som i Danmark.  Han mener dette er grunnen til at mange velger Norge.

– Jeg mener fortsatt at skjevfordelingen er alt for høy i Norden. FrP er sterke tilhengere av at vi fortsatt skal hjelpe Ukraina, både økonomisk, militært utstyr, politisk og med å ta imot ukrainere på flukt. Allikevel er det en stor utfordring at Norge over lang tid har tatt imot flere ukrainere enn Sverige, Danmark og Finland til sammen.

Erlend Wiborg er innvandringspolitisk talsperson i Frp.
Foto : Fremskrittpartiet

Flere forslag

Han trekker fram disse forslagene fra Frp for å få ned antallet ukrainere som velger å søke beskyttelse i Norge: 

  • Redusere ytelsene til maksimalt nivået en får i Sverige/Danmark
  • Stoppe henting av kvoteflyktninger fra andre steder i verden så lenge krigen i Ukraina pågår. Vi må prioritere våre nærområder først, så skal vi også hjelpe andre, men da i deres nærområder
  • Endre introduksjonsprogrammet sånn at det blir mer yrkesrettet. Ukrainere kommer fra et samfunns om er mye likere oss og har ikke samme behov for å sitte passivt på skolebenken for å lære om norsk samfunnsliv, normer etc. Ukrainere bør derfor søkes ut i jobb med en gang, så kan de få opplæring i språk og samfunn på kveldstid og i helger.