Foto: Arkiv
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
I sin doktorgradsavhandling har Ishaq forsket på forholdet mellom muslimsk religiøsitet og tillit.
– Jeg fant ut at muslimsk religiøsitet ikke har noe sammenheng med generell tillit til samfunnet. Den har heller ingen sammenheng med tillit til fem av sju samfunnsinstitusjoner. Men muslimsk religiøsitet har en negativ sammenheng med høy tillit til politisk makt og norske medier: Dersom du er religiøs muslim har du lavere odds for å ha høy tillit til disse institusjonene, skriver hun i en kommentar i Vårt Land
Her handler handler det ikke om religiøsitet, men heller om hvordan norske muslimer blir møtt som i det norske samfunnet.
– Tilliten i denne gruppen, eller mangelen på tillit, handler tvert imot om hvordan de opplever å bli møtt i Norge. Det er den viktigste faktoren som bestemmer tillit de har til myndigheter, politikere og institusjoner.
Hevder diskursen er fiendtlig innstilt
Videre viser Ishaq til hvordan “en diskurs preget av islamofobi” preger politisk retorikk.
– Noen har foreslått innskrenking av innvandring fra muslimske land, som tidligere justisminister og Frp-politiker Per-Willy Amundsen. Han uttalte i 2018 at «folkevandringen fra muslimske land bør opphøre».(…) Selv tidligere likestillingsminister fra Arbeiderpartiet, Karita Bekkemellem, definerte muslimske kvinners selvvalgte hodeplagg som like skadelig som omskjæring av kvinner.
Også medienes fremstilling får kritikk.
– Forskere har vist at 70 prosent av medieomtalen om muslimer har negativ vinkling. Ofte blir islam karakterisert som intolerant og voldelig (…) Spørsmålet er om mediene gjenspeiler virkeligheten. Et bilde som fremstiller majoriteten av muslimer som intolerante og voldelige. Sannheten er at dette påvirker den tilliten muslimer har til mediene.
Videre poengterer hun:
– Et demokrati skal måles på hvordan det behandler sine minoriteter. Min forskning tyder på at politikere og medier svikter i demokratisk forvaltning av makt.
Utbredt form for fiendtlighet
Utrop har snakket med Minotenks Linda Noor for å høre om hun var enig med kronikken.
Noor sier seg enig i at retorikken i offentligheten preger holdninger fra majoriteten:
– Undersøkelser over mange år viser at islamofobi er blant de mest utbredte formene for gruppefiendtlighet og rasisme vi har i Norge. Likevel måtte det et terrorangrep mot en moske til før norske myndigheter tok dette på tilstrekkelig alvor til å opprette en handlingsplan mot diskriminering og hat mot muslimer, sier hun til Utrop.
Handlingsplanen gikk ut i fjor, og i Minotenk rettet man en rekke henvendelser til ansvarlige myndigheter om videreføring av planen.
– Likevel kom det ikke signaler om videreføring av handlingsplanen mot muslimhat før regjeringen hadde annonsert videreføring av handlingsplanen mot antisemittisme i forbindelse med krigen på Gaza. Igjen blir signaleffekten at de faktiske veldokumenterte utfordringene med muslimfiendtlighet ikke er nok til at regjeringen tar grep.
Viser til Canada som inspirasjon
Noor sier at Minotank har oppfordret regjeringen til å hente inspirasjon fra Canada, hvor myndighetene har arrangert nasjonale toppmøter om både antisemittisme og islamofobi med heldagsprogram.
– Canada har også utnevnt en spesialrepresentant for bekjempelse av islamofobi. Muslimfiendtlige holdninger er definitivt så utbredt og omfattende at det utgjør et demokratisk problem.
Videre frykter hun for at problemene fortsatt feies under teppet:
– Vi frykter at politikere vegrer seg fra å sette dette samfunnsproblemet på dagsorden nettopp fordi gruppefiendtlige holdninger og konspirasjonstenkning om muslimer er så utbredt, og det følgelig kan medføre upopularitet i opinionen, og blant egne velgere, å ta tak i det.
– Generaliserer overfor muslimer
Likeverdsaktivist og norsk-pakistaner Shakeel Rehman er sterk uenig i kronikken.
– Ishaq generaliserer alle muslimer som en gruppe som har lite tillit til politikere og media. Muslimer er en sammensatt gruppe og alle har ikke lite tillit til media eller politikere, sier han til Utrop.
Rehman, som i mange år har vært religionskritiker, mener selv virkeligheten er ganske annerledes.
– Vi har hatt et lederproblem hvor ledere eller talspersoner med muslismke bakgrunn har svartmalt alle kritiske debatter ved å presentere muslimer som en utsatt gruppe i Norge. Dette har vært en strategi fra islamister for å sementere en nasjonalistisk identitet, og derfor er det påfallende at også akademikere som Ishaq stempler og generaliserer media og politikere og stigmatisere alle muslimer som en utsatt gruppe.
Sier mediene har tatt ansvar
Han legger til at mediene har faktisk tatt et ansvar:
– Her har de vært sitt ansvar bevisst og tatt hensyn til å ikke generalisere alle muslimer som farlige, og som en trussel. Antirasisme har vært en rød tråd. Selvfølgelig skjer generalisering i blant, men å sette alle muslimer som ser på seg som ofre for politikere og media er å gjøre integreingen og felleskapet en bjørnetjeneste.
– Vi bør unngå å skape unge, sinte og fremmedgjorte muslimer ved å fortelle dem at mediene og politikere i Norge er ute etter dem. For dette er ikke virkeligheten. Kun islamister og rasister tjener på denne splittelsen.
Utrop har forsøkt å få tilsvar fra Bushra Ishaq uten å lytkkes.
