Foto: Firuz Kutal
Foran kvinnedagen 8. mars advarer FN, forskere og aktivister om en urovekkende utvikling globalt. I mange land opplever kvinner at de mister sine rettigheter.
Tilbakegangen knyttes blant annet til konservative politiske krefter som forsøker å frata kvinner og jenter rettigheter, som blant annet retten til å ta abort eller å delta i yrkeslivet.
Dette er en utvikling som forskere registrerer på tvers av land og regioner. Jenter og kvinner over hele verden holdes tilbake av kjønnsnormer og andre strukturelle barrierer, og utviklingen går i feil retning mange steder.
Samtidig ser man at hatytringer mot kvinner på nettet øker og urovekkende tall for vold mot kvinner i hjemmene.
Vold mot kvinner og jenter er fortsatt et av de mest systematiske og utbredte menneskerettighetsbruddene i verden. Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt, ifølge FN.
Politiske motbevegelser
I dag finnes det en rekke organiserte og politiserte motbevegelser verden over som jobber mot kvinners rettigheter, som retten til abort, og dessuten gir næring til hat og trakassering på nettet, som igjen kan oppmuntre til vold i hjemmet.
Neil Datta, grunnlegger og leder av det europeiske parlamentariske forumet for seksuelle og reproduktive rettigheter (EPF), har laget en oversikt over 120 anti-abortorganisasjoner i Europa og har sett på finansieringen for 54 av dem.
I rapport fra 2021 fant han at det mellom 2009 og 2018 ble gitt over 700 millioner dollar til kampanjer mot likestilling. Pengene ble gitt til både frivillige organisasjoner, stiftelser, religiøse organisasjoner og politiske partier.
– Pengene kommer først og fremst fra den amerikanske, kristne høyresiden, russiske oligarker og den økonomiske og sosiale eliten fra flere europeiske land, opplyser Datta.
– Disse gruppene har blitt «profesjonaliserte», og målet deres er å påvirke både parlamentarikere og de ulike lands utenriksrelasjoner, legger han til.
Mange tilbakeslag
Det franske likestillingsrådet ( HCE ) skrev i en rapport fra 2023 at man ser tilbakeslag i likestilling på politisk nivå i flere land. I Rapporten ble det blant annet trukket fram det historiske tilbakeslaget når det gjelder abortrettigheter i USA. Lignende trekk ser man i Polen og Ungarn.
Det konservative flertallet i amerikansk høyesterett opphevet i 2022 Roe v. Wade-kjennelsen som hadde gitt kvinner rett til selvbestemt abort i 50 år i USA.
I fjor kom også spørsmålet om abortpillen opp i amerikansk rettsvesen. Abortmotstandere ville at godkjenningen av abortpillen mifepriston i USA skulle trekkes tilbake. En ankedomstol besluttet å opprettholde godkjenningen, men med visse begrensninger. Siden har saken rullet i domstolene.
Frankrike ble nylig det første landet i verden som forankrer retten til abort i selve grunnloven. Med adresse til USA og de nylige innstrammingene i flere delstater uttalte president Emmanuel Macron at Frankrike ville sende et universelt budskap ved å grunnlovsfeste retten til abort.
En historie om tilbakeslag
Aktivister fastslår at fremskritt i kvinnefrigjøring konsekvent er blitt etterfulgt av tilbakeslag siden 1980-tallet.
HCE fastslår at konservative bevegelser bruker sosiale medier for å diskreditere kvinner og få dem til å tie stille.
Den amerikanske feministen Susan Faludi pekte på fenomenet i boka si «Backlash: The Undeclared War Against American Women.» i 1981. Hun beskriver amerikanske konservative bevegelsers strategier for å svekke abortlovene og kvinners inntreden på arbeidsmarkedet på 1970-tallet.
– Konservative bevegelser mente kvinnefrigjøring førte til ren rekke helseproblemer, deriblant spontanaborter, infertilitet og depresjon. Og de brukte ufullstendig eller falsk statistikk for å støtte sine påstander, skrev Faludi.
Kvinnebevegelsen trekker også fram ferske tilbakeslag, som Roe v Wade-kjennelsen.
Kvinnefiendtlige kommentarer
Rettstvisten mellom amerikanske Johnny Depp og ekskona Amber Heard vakte stor internasjonal oppmerksomhet i 2022.
Heard ble dømt til å betale Depp 10 millioner dollar i erstatning for ærekrenkelser etter et avisinnlegg der hun hevdet å være offer for vold i hjemmet. Saken endte til slutt med forlik, der Heard måtte betale Depp 1 million dollar.
Saken utløste en storm av kvinnefiendtlige kommentarer i sosiale medier.
Faludi mener at den store mengden kvinnefiendtlige kommentarer som finnes i sosiale medier, er en av årsakene til økningen av vold i hjemmet.
– Det finnes en sterk økning av kvinnekvinnefiendtlige subkulturer på nettet, og vi ser en flom av nettmobbing og pornografi, uttalte hun til det franske magasinet Telerama i fjor.
En heterogen koalisjon
Advokat Lucie Daniel som jobber for den franske kvinneorganisasjonen Equipop, peker på et nettverk av sterkt framvoksende, konservative bevegelser som jobber mot likestilling – alt fra høyreekstreme og fundamentalistiske religiøse bevegelser.
Daniel, som var medforfatter av rapporten «Tilbakeslag», som den franske tenketanken Fondation Jean-Jaures utga i fjor, mener at disse bevegelsene er svært godt organisert og at de har kontakt med hverandre.
Disse bevegelsene drar også ofte nytte av svært sjenerøs pengestøtte fra mektige, konservative skikkelser, sier hun.
Det er derfor svært viktig at den økonomiske støtten til feministiske organisasjoner og bevegelser økes kraftig – for å kunne motvirke tilbakeslag i likestillingsarbeidet, het det i rapporten.
Et urovekkende bilde
I fjor tegnet FN-rapporten The Gender Snapshot 2023 et urovekkende bilde av utviklingen for likestillingsarbeidet. Rapporten viste at man er langt fra – og at man flere steder dessuten opplever tilbakeslag for å nå – likestilling, som er et av bærekraftmålene for 2030.
Dersom dagens utvikling fortsetter, vil over 342 millioner kvinner og jenter komme til å leve i ekstrem fattigdom innen 2030.
FN mener politikere både må verdsette, anerkjenne og redegjøre for det viktige bidraget kvinner gir til økonomier over hele verden gjennom betalt og ubetalt omsorgsarbeid.
Kvinner bruker rundt tre ganger mer tid på ulønnet omsorgsarbeid enn menn, og dersom disse aktivitetene ble tillagt en pengeverdi, ville de utgjøre mer enn 40 prosent av BNP, opplyser FN.
Fakta om kvinners rettigheter
* 178 land har diskriminerende lover som hindrer kvinner i å delta på arbeidsmarkedet og i økonomien på lik linje med menn. I 2021 endret 23 land lovene sine for å styrke likestilling på det økonomiske området.
* Kun tolv land har de samme, lovfestede rettighetene for kvinner og menn. Alle er OECD-land.
* Kvinner har i snitt bare 76,5 prosent av de samme, lovfestede rettighetene som menn har.
* På verdensbasis er kun 25 prosent av representantene i verdens lovgivende forsamlinger kvinner. Kun 10 land har kvinnelig statsoverhode (2021).
* Mange land har ulike lover for menn og kvinner, som bestemmer om kvinner har til adgang til å jobbe, starte egen bedrift, eie jord eller å motta arv.
* Menn eier stort sett alltid mer enn kvinner. På verdensbasis eies under 15 prosent av jorda av kvinner.
Kilder: Women, Business and The Law 2022, FAO, UN Women
* 35 prosent av alle kvinner i verden vil bli utsatt for vold i løpet av livet. I noen områder gjelder det imidlertid så mange som 7 av 10 kvinner.
* Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt.
* Hver dag blir 137 kvinner drept av et familiemedlem.
* Opptil 50 prosent av alle seksuelle overgrep skjer mot jenter under 16 år.
* 650 millioner av dagens kvinner ble giftet bort før de fylte 18 år.
* Minst 200 millioner av dagens kvinner har blitt utsatt for kjønnslemlestelse .
* 72 prosent av alle som blir utsatt for menneskehandel, er jenter eller kvinner. De fleste av disse utnyttes for seksuelle formål.
Kilde UN Women
