Foto: Fotokollasje
- Sjakk som inngangsport til samfunnet - 18.11.2024
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
For et par dager siden ble ramadanlys tent ved Rådhuset, for å markere inngangen til muslimenes fastemåned.
Lysene skal lyse opp Roald Amundsens gate og deler av Fridtjof Nansens plass i sentrum.
Rådhuset i Oslo markerte starten på fastemåneden ved å lyse opp en rekke halvmåner. Halvmånen, hilal, er et viktig symbol i islam.
Flere hundre personer møtte opp for å delta på markeringen.
– Vi er heldige som får vært med på dette historiske øyeblikket. Det er med stor glede og stolthet og takknemlighet at jeg står her i dag for å markere det faktum at Oslo kommune ønsker å markere og feire ramadan sammen med oss alle, sa Massom Zubair fra Islamsk Råd Norge i sin tale, ifølge NTB.
Innfrir et valgløfte
I 2023 gjorde bydelsutvalget i Gamle Oslo et vedtak om markering av Ramadan.
«Bydelsutvalget ber Bymiljøetaten, Bydel Gamle Oslo, Grønlands torg og andre relevante aktører (F.eks. Moskeer i området) gå i samarbeid om en markering av ramadan i forbindelse med markeringen i 2024 og fremover» heter det i vedtaket, etter et forslag fra Mats Kvaløy-Bjørbekk (Ap).
Videre refereres det til London, som mars i år hadde en ramadanpyntet gate i Piccadilly Circus bestående av 30.000 lys.
Lae Solberg hadde som Høyre-kandidat et valgløfte i fjorårets kommunevalg om at Oslo skulle feire fastemåneden med en egen “ramadan-gate”.
– Dette er noe jeg ønsker å få til i Oslo hvis vi vinner valget til høsten, fortalte han til Aftenposten før valget.
Etter valget innfrir han og byrådet valgløftet:
– Jeg mener det er viktig at byen viser at vi verdsetter mangfold og legger til rette for markeringer som gjør at alle føler seg inkludert, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg, ifølge Aftenposten.
– Uheldig signal
Frps gruppeleder i bystyret, Magnus Birkelund er på sin side kritisk til at Oslo skal ha en “ramadan-gate”.
– Mens de fleste politikerne er opptatt av å begrense skadevirkningene æreskultur har på mange barn og unge, er byrådet opptatt av å pynte byen med muslimske symboler under ramadan, skriver Aftenposten.
Frp-politikeren viser til NRK-serien Ære, der NRKs Brennpunkt har sett nærmere på æreskulturen i Norge. Serien avdekker hvordan unge norske jenter lever i frykt for at foreldrene skal drepe dem.
Han reagerer på at byrådet ikke har engasjert seg nok i kampen mot æreskultur og sosial kontroll i en del innvandrermiljøer.
– Det sender et uheldig signal når det fremstår som en kun er opptatt av å feire én religion, men ikke er villig til å ta de krevende debattene om de negative aspektene ved religion og æreskultur.
– Fordomsfulle uttalelser
Oslo Aps Abdullah Alsabeehg er sterkt kritisk til utspillet fra Birkelund, og mener uttalelsene er fordomsfulle.
– Arbeiderpartiet støtter helhjertet Ramadan-markeringer i Oslo. Kampen mot æreskultur er også høyt prioritert hos Arbeiderpartiet, sier han til Utrop.
Alsabeehg sier videre at æreskultur er kultur, og handler ikke om religion.
– Hovedårsaken til problemet er ikke Ramadan. Her blander Frp kortene på en fordummende måte.
Sier Frp-gruppelederen ikke kjenner sin egen by
Frps gruppeleder i bystyret viser at han ikke kjenner sin egen by, legger han til.
– For meg er dette flaut. Det blir arrangert turbandagen hvert år hvor sikhenes kultur blir vist i byen på en fantastisk måte. Religionenes dag har lang tradisjon på Grønland. Tros- og livsynsmangfoldet er synlig i byen vår.
– Skill mellom ukultur og religionsutøvelse
Lae Solberg er også sterkt uenig i tilnærmingen til Birkelund.
– Jeg mener det er svært viktig å bekjempe vold i nære relasjoner, negativ sosial kontroll og æresvold. Det kommer byrådet til å følge opp i tiden fremover, sier han til Aftenposten, og legger til:
– Men det blir feil å sette likhetstegn mellom islam og æreskultur. Det er viktig at vi klarer å skille mellom islam som religion og en uakseptabel praksis som vi finner i mange miljøer. Det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig, sier han.
– Vil Ap markere andre høytider?
Utrop har kontaktet Birkelund for tilsvar til saken. Overfor Utrop sier han seg kritisk til at byrådet velger å markere én religiøs høytid i en mangfoldig by som Oslo.
– Kommunen bør ikke bruke penger på å markere religiøse feiringer, utover julen som blir feiret av de aller fleste og som også var en feiring i Norge før kristendommen.
Frp-politikeren utdyper så videre:
– Jeg lurer på om Arbeiderpartiet vil ta initiativ til å markere alle andre religiøse høytider på Oslo kommunes regning også, eller om vi bare skal markere Ramadan. Det vil være interessant hvordan en skal avgjøre hvilke religiøse høytider som kommunen skal markere og hvilke som ikke skal det, når det er et stort mangfold av ulike trosretninger i byen.
Ifølge han er kampen mot æreskultur og negativ sosial kontroll vår viktigste frihetskamp.
– Derfor er det nødvendig at kommunen bruker sine ressurser på å bekjempe denne type ukultur, fremfor å betale for religiøse markeringer. Religion bør først og fremst være en privatsak.
Saken er oppdatert
