Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Chowdhury, alias «Tutul», er en bangladeshisk redaktør og forfatter som måtte flykte til Norge grunnet trusler og vold fra religiøse ekstremister i hjemlandet. I 2015 angrep de Tutul og forlaget hans Shuddhashar.
Forfatteren har siden 2016 bodd sammen med familien i Skien, etter å ha søkt om beskyttelse via Icorn – International Cities of Refuge Network.
Nettverket har base i Norge, og består av rundt 50 byer i Europa, USA og Mexico som tilbyr beskyttelse til skribenter og forfattere som blir forfulgt for sine ytringer.
Å være en sekulær stemme kan koste deg livet i dagens Bangladesh.
Vil gjenopprette livsverk
I hjemlandet drev han Shuddhashar, som fungerte både som forlagshus og magasin. Men livsverket fikk et skudd for baugen etter at Tutul flyktet til Norge.
I artiklene sine skrev han om temaer som religionsfrafall, seksualitet og kvinnefrigjøring, temaer som regnes som kontroversielle og tabubelagte i et overveldende religiøst og konservativt samfunn som det bangladeshiske.
– Jeg vil gjerne starte dette opp igjen, men da med helt nye skribenter, sier han til Utrop.
Grunnen til at han må finne nye skribenter enkel, forklarer forleggeren:
– Å være en sekulær stemme kan koste deg livet i dagens Bangladesh. Shuddhashar er for nært opp knyttet til ryktet jeg hadde som forfatter og aktivist. Folk sier til meg at de frykter for sikkerheten sin hvis de skriver for meg.
Norsk og engelsk
Nettversjonen av magasinet oppdateres sporadisk. Tutul ønsker bidragsytere i Norge som både kan skrive på engelsk og norsk.
– Tanken bak Shuddhashar er å få lesere til å tenke og reflektere over utfordrende og konkrete samfunnsspørsmål. Vi har ikke til hensikt å underholde eller være kuriøse.
I de tre årene som han og familien har bodd i Norge som ICORN-flyktninger har han prøvd å knytte til seg kontakter i Norge.
– Å flytte til Oslo ville vært til hjelp. Her finner jeg mangfold og et kosmopolittisk mindset. Skien er et fint sted, men det er vanskelige å finne miljøer der hvor jeg kan knytte til meg profesjonelle kontakter. Men så lenge familien min og jeg tilknyttet Skien via NAV-systemet og ICORN-kontakten, er det lite vi kan gjøre foreløpig. Uten jobb i Oslo kan jeg ikke flytte dit, uansett.
En plikt i eksil
Chowdury går fortsatt på norskkurs og innser at det å bli integrert i det norske samfunnet, også språkmessig vil være av stor betydning.
– Jeg har mange livsplaner, både for meg selv og familien. Vi har innsett at vi ikke kan reise tilbake til Bangladesh på mange år på grunn av vår sikkerhetssituasjon. Norge er vårt hjem nå.
Selv går han rundt med mange planer om hvordan han skal gjenreise sitt gamle livsverk.
– Jeg ser for meg at Shuddhashar kan ha skribenter med etnisk norsk bakgrunn, med bakgrunn i innvandrermiljøer eller som er født i andre deler av verden. Her handler det om en plikt jeg har som forfatter og forlegger om å fortsette den kampen jeg førte i hjemlandet. Kampen for universelle menneskerettigheter, sosial likhet, samt å fremme demokrati og sekularisme.
