Foto: Victoria Åsne Kinsella
- – Vi må ta et kollektivt oppgjør med adopsjon - 22.10.2024
- Lite tyder på at loven om rituell omskjæring fungerer til barnets beste - 03.10.2024
- – Nå finner vi aldri foreldrene våre - 11.09.2024
Stortingets kommunal- og forvaltningskomité har ferdigstilt innstillingen til representantforslaget fra Venstre om å bekjempe transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge. Med en justering er forslaget blitt vedtatt av komitéen og drøftes i Stortinget i dag.
Eritrea regnes som et av verdens mest brutale regimer, noe som har det har ført til at rundt en tredjedel har flyktet fra landet. I Norge utgjør den eritreiske diasporaen rundt 30 000 personer.
Komitéen har fått mer enn seks hundre skriftlige innspill, de fleste fra anonyme norsk-eritreere. Mange av disse følger seg ikke trygge i Norge, fordi regimet utøver press og kontroll på tvers av landegrensene. Det kalles transnasjonal undertrykkelse.
Ola Elvestuen (V), sa tidligere til Utrop at norske myndigheter er klar over hvordan dette foregår.
Eritreere i Norge må blant annet betale to prosent inntektsskatt til regimet. Også arrangementer er arenaer for å drive propaganda og samle inn penger. I tillegg bruker regimet de eritreisk-ortodokse kirkene til å presse medlemmer gjennom ekskludering. Andre metoder er trusler mot familien i hjemlandet eller å nekte nødvendige konsulære tjenester.
Alt dette er med på å opprettholde makten til partiet People’s Front for Democracy and Justice (PFDJ), ledet av diktatoren Isaias Afewerki. Diasporaen verden rundt er en viktig finansieringskilde for regimet, og bidrar med rundt 37 prosent av bruttonasjonalproduktet.
Forslaget fra Venstre støttes av Rødt. SV krever en handlingsplan og kartlegging av omfanget av den transnasjonale undertrykkelsen i alle diasporamiljøer i Norge. Det støttes av Rødt.
Flertallet i komiteen fra Ap, Sp og Høyre krever tiltak for å bekjempe transnasjonal undertrykkelse av alle personer i Norge, og heller spesifisert til den eritreiske diasporaen. En handlingsplan er nevnt som et eksempel. Innstillingen støttes av Rødt.
Frp: – En handlingsplan holder ikke
Erlend Wiborg (Frp) er saksordfører for representantforslaget.
Frp stiller seg ikke bak innstillingen.
– Vi vet hva problemet er, og da må vi ha konkrete tiltak for å løse problemet. En handlingsplan har man jo vurdert i mange år, sier Wiborg.
Frp foreslår derfor, sammen med Høyre, å iverksette tiltak for å stoppe pengeoverføringene fra Norge til eritreiske myndigheter.
– Det å få stoppet disse overføringene og dermed diasporaskatten er svært viktig, sier Wiborg.
I tillegg foreslår partiet å granske søknader om oppholdstillatelse og opprette tilbakekallelsessaker av statsborgerskap. Og da må de som støtter regimet bli fratatt disse.
– Hvordan kan en finne ut hvem det gjelder?
– Det kan gjøres ved undersøkelser. Og noen gjør det relativt åpenlyst ved arrangementer og lignende. Det bør da danne grunnlag for å kontrollere og se om dette er personer som aktivt støtter regimet, eller jobber for regimet og regimets interesser, sier Wiborg.
Han mener det viktigste er å sørge for at det er norske lover og regler som gjelder i Norge.
– Vi kan ikke akseptere at de eritreerne som har flyktet fra regimet fortsatt skal undertrykkes fra regimet her hjemme, sier Wiborg.
Frigjøringbevegelsen: – En halv seier
Utrop snakket med en kilde i Eritrean Solidarity Movement for National Salvation (ESMNS). Han ønsker ikke å stå frem med navn.
At det trolig blir en plan mot transnasjonal undertrykkelse, mener han er en halv seier.
– Dette er noe vi har jobbet hardt for. Men det er også et langt stykke igjen.
Han sier at i det siste har motstanden mot regimet økt både i Norge og ellers i verden.
– Brigade Nihamedu, eller Den blå bølgen, er en nylig etablert, global ungdomsbevegelse bestående av eritreiske flyktninger. Hovedmålet er å oppnå et fredelig og fritt liv uten frykt for spionasje, press og kontroll fra regimet.
Han sier at når de unge flyktningene kommer til Norge, møter de et eritreisk regime som er godt rustet og organisert.
– Mange av regimets støttespillere har oppnådd flyktningstatus på feilaktig grunnlag. De infiltrerer kirker, skoler, asylmottak, kvinneforeninger, morsmålsskolen, lærerforeningen, ungdomsforeningen og tolketjenesten.
Og nå mener han regimet er redd for å tape makt.
– De slår derfor hardt tilbake. Aktivitetene, særlig i det siste, er kjent for å drive propaganda, spre hatefulle ytringer og retorikk.
Det er Den blå bølgen som har protestert flere ganger det siste året. Blant annet i Bergen 2. september i fjor, i forbindelse med en feiring i regi av Den eritreiske forening i Hordaland. Det brøt her ut slåsskamper, og politiet måtte bruke tåregass mot demonstrantene.
– Jeg vil imidlertid påpeke at Den blå bølgen ikke støtter bruk av vold for å nå sine mål, sier han.
Mødre for fred: – Kan ikke vente med tiltak
Hilde Workenesh Heimdal er aktiv i Mødre for Fred, en organisasjon for norsk-eritreiske kvinner.
Hun håper norske myndigheter nå gjør noe med pengestøtten til Eritrea.
– All støtten må fryses, også til de regimevennlige kirkene og andre organisasjoner og diaspora-skatten må opphøre. Dette må gjøres før regjeringen har funnet ut hvilke tiltak de skal iverksette for å stoppe den transnasjonale undertrykkingen, sier Heimdal.
Og legger til:
– Vi har også sendt flere anmeldelser til politiet som har blitt henlagt. Og disse må nå gjenopptas av politiet.
Hun har forståelse for at ungdommene som protesterte i Bergen fikk nok.
– Vi aksepterer ikke voldsbruk, men det var som en trykkoker som kokte over, sier Heimdal.
– En stor seier for undertrykte
Finn Våge, leder i Eritreakomiteen, sier Stortingets vedtak er en stor seier for alle innvandrergrupper som blir utsatt for slike menneskerettighetsbrudd i Norge.
– Dette vil medføre en stor forandring, ikke bare for eritreere. Men også for uigurere, iranere og en rekke andre undertrykte grupper i Norge og kanskje også i hele diaspora-verden.
Våge mener nå at regjeringen må lage en handlingsplan mot transnasjonal undertrykking.
– Rapportene om transnasjonal undertrykkelse fra 2020 og 2023, synliggjør et stort mørkt område av norsk innvandring. Og kun en handlingsplan kan synliggjøre og stanse denne ukjente undertrykkingen.
Han påpeker også at PST i sin trusselvurdering for 2024 peker på at slik undertrykking skjer og at det krever etterforsking.
– En handlingsplan kan medføre ekstra ressurser til politiet og PST, som kan etterforske om ulovligheter foregår i regimetro organisasjoner.
Men myndighetene har ikke tatt inn over seg omfanget, ifølge Våge.
– Regimet har klart å kuppe nesten ett hundre norsk-eritreiske organisasjoner. De fleste er registrert i Brønnøysundregisteret. Undertrykkelsen skjer via ledere i regimetro foreninger, kirker og språkskoler. Kvinneforeningen er også en del av denne undertrykkingen med sin direkte tilknytning til regimet i Eritrea.
– Selv om mange av disse får offentlig støtte?
– De er ikke avslørt, sier Våge.
Og legger til:
– Problemet har hele tiden vært å bevise at disse foreningene jobber på vegne av eller støtter og får instrukser fra Eritrea. For de nekter alltid for det.
Utrop viser til en skriftlig uttalelse fra justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp) til representantforslaget:
– Vi erkjenner likevel at det er svært krevende for politiet og PST å forebygge og etterforske denne type saker, da den som utøver press og kontroll hovedsakelig oppholder seg utenfor Norge, skriver Mehl til kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.
– Hva synes du om at justisministeren sier at presset hovedsakelig kommer utenfra?
– Ja, ordrene kommer fra diktatoren, og kanskje noen ringer fra et fremmed land og truer. Men de aller fleste er norsk-eritreere som er etablert og integrert i det norske samfunnslivet.
Våge viser her til alle innspillene som har kommet til Stortinget.
– Realiteten er jo at undertrykkingen og trusler mot vår suverenitet og demokrati skjer nettopp her i Norge. Å få på plass en handlingsplan må derfor være et prioritert område for regjeringen, sier Våge.
Nå mener imidlertid Eritreakomiteen og andre i det eritreiske miljøet å ha bedre bevis for at arrangementet i Bergen 2. september i fjor var iverksatt av regimet.
– De gule 4G-skjortene de går med, bekrefter at de er en del av Eritreas fjerde militærfront eller 4G. Dette er en organisert, finansiert og kontrollert paramilitær gruppe fra regimet i Eritrea. 4G er den eritreiske militære styrken som skal forsvare diasporaen, sier Våge.
Norsk-eritreere markerer Eritreas uavhengighet i Bergen
Og her viser han til en annonse i den statseide avisen Hadas Eritrea 3. mars.
Eritrea er det eneste landet i Afrika som ikke har privateide medier. Under syv prosent har tilgang til internett.
– Avisen er et rent talerør for regimet. Og her beskrives 4Gs oppgave i diasporaen. Det samme budskapet ble sendt gjennom ERI-TV, landets eneste TV-kanal samme dag.
– Regimet bekreftelse av at 4G er organisert fra Eritrea, beviser at foreningen i Bergen har tilknytning til regimet. Dermed fører de våre myndigheter bak lyset. 4G er en trussel mot norsk integritet og suverenitet, sier Våge.
Eritreiske kvinneforeninger: – Stigmatiserende
Eritreiske kvinneforeninger er en paraplyorganisasjon for eritreiske kvinneforeninger over hele landet.
De har blant annet seminarer, kulturelle arrangementer og driver med morsmålsundervisning. Foreningene er også involvert i spørsmål knyttet til barnevern, arbeidssøking og helse, og engasjerer seg mot omskjæring og negativ sosial kontroll. De har fått støtte fra Helseetaten, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Oslo kommune.
Vi har intervjuet en av lederne i organisasjonen. Hun påpeker at hun representerer kvinneforeningene, og at hun ikke snakker på vegne av alle eritreiske organisasjoner.
Men hun stiller seg bak et skriftlig innspill fra flere organisasjoner til Stortinget. Der de skriver at de ikke kjenner seg igjen i Venstres saksfremlegg til representantforslaget:
– Vi mener at dette er usanne påstander, som er stigmatiserende for det norsk-eritreiske miljøet.
Etter intervjuet med Utrop, har kvinneforeningen hatt et møte med Stortingskomitéen, noe som har ført til at flere har blitt truet og trakassert i sosiale medier. Hun ønsker derfor å være anonym av hensyn til familien.
Det har imidlertid ikke lykkes foreningene å komme i dialog med Venstre.
– Vi har en eritreisk nettverksgruppe som forsøkte å få kontakt med Venstre i fjor sommer, uten å få svar, sier hun.
Kvinneforeningen mener derfor Ola Elvestuen, som har vært mest aktiv i å fronte saker vedrørende Eritrea, er dobbeltmoralistisk.
– Han kan ikke snakke om manglende demokrati i et annet land, når han ikke ser andres synspunkter her i Norge, sier hun.
Hun mener også mediene har en ensidig fremstilling av det som skjer i nyhetsbildet.
– De som lager bråk, blir fremstilt som de som kjemper for demokrati og rettigheter. Det er noe mange eritreiske ungdommer jeg snakker med ikke skjønner. Derfor synes jeg pressen burde se hvem disse organisasjonene er og hvorfor de er så voldelige, sier hun.
Hun sier kvinneforeningene har opplevd mye trusler, vold og trakassering fra ungdommene i Den blå bølgen de siste to årene.
– De sier de blir forfulgt, men det er de som forfølger oss. De går ut i sosiale medier og på Youtube og snakker om hvordan de skal slå og drepe oss. De har vært i kirker og truet prester. Vi har anmeldt saker flere ganger, og politiet kjenner godt til dette, sier hun.
– Støtter dere regimet i Eritrea?
– Det dreier seg ikke om en støtter eller ikke. De fleste er ikke så opptatt av politikk og det som skjer i Eritrea. Vi bryr oss om hverdagslige ting i Norge og hvordan det skal bli bedre for oss og barna våre. Vi gjør bare jobben vår.
– Hva synes du om regimet i Eritrea?
– Det er ikke svart-hvitt, slik det ofte fremstilles i media og fra politikere. Alle land har utfordringer, større eller mindre.
– Eritrea er vel ikke et demokrati, men et diktatur og ettpartistat?
– Noen kan synes det, andre kan ikke synes det. I Etiopia er det flere hundre partier, men landet er i kaos. Det avgjørende er hvordan folk tenker om demokrati, og om vi har institusjoner som kan ta vare på det. Før hadde vi ikke skole i Eritrea, men nå er det bedre, sier hun.
– Mener du at det ikke skjer transnasjonal undertrykkelse gjennom eritreiske organisasjoner i Norge?
– Det er over ett hundre eritreiske organisasjoner i Norge, og de som snakker om dette må si hvilke organisasjoner og kirker det gjelder. Da må også noen bevise hvordan man støtter, sier hun.
Det har ikke lykkes Utrop å få kontakt med Den eritreiske forening i Hordaland som arrangerte festen i Bergen. Men arrangørene har tidligere benektet at de støtter regimet i Eritrea, slik demonstrantene hevdet.
Kvinneforeningen svarer imidlertid Utrop på vegne av arrangørene.
– Var festen til støtte for diktaturet i Eritrea. Slik blant annet Venstre hevder?
– Det er viktig å skille mellom å elske sitt land og å støtte regimet. Alle nordmenn holder også norske flagg på 17. mai uansett hvilket parti som styrer Norge.
Hun påpeker at Eritrea har hatt en lang kamp for uavhengighet. Landet var lenge en italiensk koloni og var okkupert av Etiopia i rundt tretti år.
– Eritreas kamp for nasjonal uavhengighet bærer naturlig en emosjonell betydning på grunn av skjebnesvangre menneskelige konsekvenser. Det er uttrykt i flere historiske datoer. Dette var en feiring av starten på Eritreas væpnede uavhengighetskrigen fra Etiopia i 1. September 1961.
– Hvem er 4G? Er det en del av Eritreas militærfront som skal bekjempe opposisjonen til regimet innad i diasporaen?
– Jeg forstår ikke hvordan man kan ha en militær front i Norge. Vi har politi og domstoler som skal passe på at alle respekterer lover og regler. Å feire sin historie, kultur og identitet er ikke å bekjempe noen, og de fleste eritreere har ikke kapasitet eller tid til dette heller. Norge kan man bruke alle fredelige og lovlige midler for å spre eller få støtte til sin ideologi og politikk, sier hun.
– Det må være vanskelig med disse konfliktene?
– Ja, det er vanskelig for barna våre. Det skrives så mye i avisene og det er ikke lett å være eritreer i Norge, sier hun.
Venstre: – er godt dokumentert
Ola Elvestuen sier til Utrop at det er bredt dokumentert hvordan transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge foregår.
– For norske forhold er det i tillegg forankret i PROBA-rapporter. Ønsker de eritreiske foreningene fortsatt møte med Venstre, så skal de få det, sier Elvestuen.
