Kan asylmottak i tredjeland bli aktuelt for Norge?

Mari Holm Lønseth, innvandringspolitisk talsperson i Høyre, sier en ordning med asylmottak i nærområdene, for eksempel i Afrika, må utredes grundig. Og at det er avgjørende for Høyre at slike asylmottak etableres godt innenfor rammene av menneskerettighetene.

– Å ta imot noen tusen flere flyktninger til Norge løser ikke verdens migrasjonsproblemer. Vi må finne bedre måter å hjelpe på, sier hun til Aftenposten.

Hun mener Norge bør gå i aktiv dialog med EU-land som Danmark og Tyskland, samt Storbritannia, for å finne «løsninger i tredjeland».

Flerårig debatt

Saksdenbatten går tilbake til høsten 2022, når Lønseth kom med Høyres første utspill.

Fordi Norge er et velstående og velfungerende demokrati fremstår Norge, ifølge henne, som et attraktivt vertsland.

– Det bør likevel ikke være et mål for oss å fremstå attraktive. Strenge restriksjoner i innvandrings- og asylpolitikken er et virkemiddel her, uttalte hun til Vårt Land.

Nåværende stortingspresident Masud Gharahkhani tok til orde for det samme i 2021 som Aps innvandringspolitiske talsperson.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) slo fast at regjeringen ikke hadde noen planer om å opprette asylmottak i utlandet.

SV kom også med sterke motforestillinger.

– Det er spesielt og ganske skremmende at Høyre følger etter Frp i politikken de har ønsket å gjennomføre i mange år. Løsningen er at vi skal ta imot de flyktningene FN ber oss om å ta imot. Vi skal redde mennesker som holder på å drukne i Middelhavet og legge til rette for at de får komme i land. Vi skal sørge for at flyktningleirer i Hellas og Italia får nødvendig hjelp, og vi skal ta vår del av ansvaret i Europa. Vi skal ikke betale oss ut av dette, sa SVs stortingsrepresentant Grete Wold til Nettavisen i 2022.

Europeiske lands løsninger

I Europa har Storbritannia og Danmark frontet en slik «outsourcing» av asylsentre.

Nylig utsatte også Albanias nasjonalforsamling ratifiseringen av en omstridt avtale med Italia om migrasjon mens de venter på dokumenter fra forfatningsdomstolen.

Avtalen åpner for at Italia får bygge to leirer i Albania, den ene for å behandle asylsøknader, og den andre for å huse asylsøkere.

Italias politikk er blitt sammenlignet med den britiske planen om å sende asylsøkere til Rwanda, som er stanset av britisk høyesterett.

Inspirert av danskene

Utrop har snakket med Frps innvandringspolitiske talsperson, Erlend Wiborg, og spurt om dette kan være noe for Norge.

– Svaret på det er så absolutt ja. Jeg har fremmet forslag om dette i Stortinget flere ganger, men alltid blitt nedstemt, deriblant av Høyre. FrP har foreslått dette i over 20 år nå.

Wiborg viser til et representantforslag han la ut i høst, som er inspirert av danskenes politikk på feltet:

– Statsminister Mette Fredriksen har vært tydelig på at den norske regjeringen bør slutte seg til den danske modellen. Det er åpenbart at det vil lette gjennomføringen av den nye asylmodellen dersom flere land samarbeider. Forhandlingene med tredjeland vil bli enklere, og det vil også være flere aktører og kontrollmekanismer for å sørge for at menneskerettighetene sikres.

– Viser at radikal politikkomlegging fungerer

Videre skrev han i forslaget:

– Er det rettferdig å hjelpe de få istedenfor de mange? Er det moralsk å hjelpe de sterke foran de svake? Og er det ansvarlig å føre en innvandringspolitikk som påfører fremtidige generasjoner betydelige utgifter i Norge? Danskene har vist at en radikal endring av hvordan
asylpolitikken praktiseres ikke bare er mulig, men også nødvendig.

Sier flyktninger møter allerede stengte grenser

Feltarbeider, barnepsykolog og forkjemper for flyktningers og asylsøkeres rettigheter, Katrin Glatz Brubakk, er kritisk til forslaget.

Ifølge henne kommer slike innstramninger på bakgrunn av allerede restriktiv politikk.

– I de siste 8-9 årene har Europa forsøkt å håndtere flyktningestrømmen til Europa med stadig mer stengte grenser, vold, internering og til dels dødelige pushbacks. På tross av solid dokumentasjon på at denne praksisen ikke bare påfører folk fysisk og psykisk skade, er det også systematisk og villet brudd på helt grunnleggende rettigheter, slik som retten til liv, helsehjelp og skolegang.

– Outsourcing som vil gjøre ting verre

Hun kaller dette for en “outsourcing”, som hun mener vil gi enda mer negative ringvirkninger.

– Når ikke engang kontinentet som ser seg selv som menneskerettighetenes høyborg klarer å ivareta dem, er det stor bekymring knyttet til hvordan mennesker på flukt blir behandlet når vi outsourser denne ivaretagelsen. I New Pact on Migration som ble vedtatt i EU rett før jul settes det ingen som helst krav til standard i leirene eller sikring av de grunnleggende rettigheter når muligheten for å bruke såkalte “tredjeland” for mottak av flyktninger og deres søknader om asyl. Ei heller til innsyn eller kontroll. Europa har et utrolig dårlig rulleblad med tanke på hvordan mennesker på flukt blir behandlet. Med å outsource denne oppgaven, er jeg redd ting kommer til å bli enda verre.