Foto: saysomething.no
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
● Kunnskap fra nevrovitenskap og evolusjonsbiologi kan revolusjonere den
menneskelige hjerne
● Roten til rasisme og diskriminering er implisitt skjevhet, In Group vs Out Group
Dynamikk.
● Rasisme er et folkehelseproblem.
● Det beste våpenet i kampen mot rasisme er vitenskap – ikke “woke” ideologi.
Slik fremstår nyopprettede Say Somethings nye, innovative syn på hvordan rasisme i det norske samfunnet kan motvirkes og bekjempes.
– Et samfunn som gir alle en mulighet
Roy A Hansen, styreformann Say Something, forteller om motivasjonen bak.
– Vi har et ønske om å bidra til å gjøre verden til en mer rettferdig plass der vi mennesker har frihet til å utfolde oss selv i et samfunn. Et samfunn der man blir vurdert ut fra hvem man er,
hva man gjør for samfunnet og omgivelsene, og der mellommenneskelig respekt og ydmykhet overfor sine medmennesker er det viktigste. Et samfunn der alle skal ha mulighet til å være seg selv, tørre å si hva de mener uten å frykte diskriminering, rasisme og
mobbing.
– Sosiale medier har satt kampen i revers
Ifølge ham har sosiale medier bidratt til å sette utviklingen i revers.
– Lenge har vi gått med gode løsninger på hvordan man kan minimere og bekjempe dette, og følte et kall siden ingen andre syntes å være spesielt interesserte å jobbe på mot rasisme via denne måten.
Say Something vil blant annet undersøke folks syn på rase og sammenligne det med nåværende fortellinger om antirasisme, identitetspolitikk og privilegier, som ofte har ført til mer splittelse enn løsninger.
– Planene eksisterte i mange år før vi tok steget ut, og det var i forbindelse med drapet på George Floyd i 2020 og alt det som skjedde i etterkant at vi tenkte tiden var inne. Vi så at verden gikk helt av hengslene og alt som skjedde ble ekstremt følelsesmessig og lite kunnskapsbasert.
Vitenskapelige baserte løsninger
– Hvorfor er det viktig med en vitenskapelig tilnærming mot rasisme?
– Siden vitenskapen sitter på mange av svarene til hvordan man kan bekjempe rasisme, diskriminering og mobbing, så er en vitenskapelig tilnærming særdeles viktig. Som Utrop selv skriver om i artikkelen om Bufdirs rapport, er en av de viktigste tilbakemelding fra barn og unge at de etterlyser større kunnskap fra lærere, trenere og ungdomsarbeidere. Hvis alle lærerne kunne forklare en 14-åring hvorfor han eller hun ikke er akseptert av gruppen eller blir utsatt for rasisme, ville vi langt på vei kommet til et samfunn som forstår hva som skjer, og da et steg nærmere å løse problemet.
En mer effektiv form for rasismebekjempelse
Å innføre metoder som vitenskapelig bevist fungerer er langt mer effektivt enn de fleste andre metoder eller tiltak som er prøvd, mener Hansen.
– Mange har forsøkt seg på holdningskampanjer, peke på rasismen som skjer og snakke om hvem som er rasister. Lite av dette har noe som helst effekt, og i mange tilfeller motsatt effekt. Når vi vet hvordan hjernen vår reagerer og hvordan den jobber for å forsvare egne
konklusjoner, selv om de er feil, så er det til hjelp for hvordan man kan påvirke hjernen til å tenke på en annen måte. Kjernen i vår tilnærming ligger i begreper som «Transforming Minds», og metodene for hvordan dette gjøres er kjente.
Kurs på skoler
Sålangt har Say Something begynt å holde kurs på skoler, der man har kjørt kurs i å dele
forståelsen om vitenskapelig rasismebekjempelse, men også metodene som fungerer.
– Noen av disse metodene er veldig enkle og kan innføres øyeblikkelig med konto hos Kahoot og en mobiltelefon, mens andre er prosesser som må starte allerede i barnehagen og må følges opp gjennom hele skolegangen. Noe av det som skiller oss ut fra andre organisasjoner er at vi kommer fra den kommersielle sektoren Jeg her selv bakgrunn fra flere tech-startup både i Norge og i Europa, så det er naturlig å benytte seg av samme type metoder som man gjør i en kommersiell start-up innen teknologi med bruk av både
Lean-metoder og måling av måloppnåelse.
– Vil dere promotere metoden overfor andre som jobber på antirasismefeltet?
– Vi som jobber med samme mål bør ha som mål å kunne lære av hverandre og dele informasjon, det er tross alt ikke hvem vi er som er viktig, men det vi kan få gjort.
Skal få med politikere på laget
Say Someting er også i gang med å få med politikere og ressurspersoner på feltet som kan være bidragsytere.
– Vår erfaring er at det er flere som er interesserte, og at det er veldig få som kan veldig mye om dette. For noen år siden, da Abid Raja var kulturminister, gikk han ut og sa at han skulle jobbe for at Norge skulle bli verdens første rasismefrie land. Andre politikere lo av han og noen kritiserte han for at var et valgkamputspill. I artiklene som ble skrevet på den tiden står det ikke noe om han faktisk hadde løsninger. Likevel, hvis han eller noen andre i dag har samme mål så er vi klare til å snakke med dem, og gi råd om hva man bør gjøre.
Hansen sier et problem med antirasismetiltak for tiden er at man ikke vet om disse fungerer.
– Staten kaster penger etter de som skriker høyest, uten at man er bevisste på hva man får tilbake eller måler effektene. Vi hadde en samtale med regjeringen i november da de kom med sine 50 tiltak mot rasisme. Vi spurte om hvilke føringer til tiltak som ble gitt videre til de som skal jobbe ute på feltet, og fikk vite at det hadde de ikke. Når vi spurte om de hadde brukt vitenskapelige metoder på feltet fikk vi lite konkrete svar.
