Foto: Hiroyuki Takeda (Flickr)
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
For mens kun 14 prosent av den øvrige befolkningen er overkvalifisert for jobben sin, er tilsvarende andel hele 40 prosent blant innvandrere, skriver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) i sin rapport, skriver NTB.
Dette gjelder innvandrere fra alle verdensregioner, selv om land i Asia, Afrika og Latin-Amerika er overrepresentert. Det er også land i Oseania om man ser bort fra Australia og New Zealand, og europeiske land utenom EU/EØS og Storbritannia.
«Dette viser at det er et stort potensial til bedre bruk av innvandreres kompetanse i arbeidslivet, og behov for å bygge ned barrierer», heter det i rapporten.
– Vi ser rapporten som et viktig verktøy for å nå de politiske målene, som en samlet og strukturert kunnskapsoversikt om hvordan det går med innvandrere og deres norskfødte barn i arbeidslivet. En slik oversikt gir grunnlag for å identifisere hvilke barrierer som er mest utbredt og hvilke grupper som er mest utsatt for frafall fra utdanning og arbeid, og utenforskap, skriver IMDi-direktør Libe Riber Mohn i rapporten.
Høy andel
Også innenfor samme næring, og til og med når man sammenligner tilnærmet identiske stillinger, er innvandrere oftere overkvalifisert i jobben sin enn øvrige ansatte.
I 2021 var halvparten av dem som hadde bodd i Norge under ti år overkvalifisert i jobbene sine. Sannsynligheten for å være overkvalifisert reduseres jo lenger man bor i Norge, ifølge Imdi.
Det er flere årsaker til at innvandrere er mer utsatt for overkvalifisering enn resten av befolkningen. Det kan for eksempel være utfordringer med godkjenning av utenlandsk utdanning, eller at utdanningen ikke er direkte overførbar til norske arbeidsmarkedsforhold.
Fremhever diskriminering
Manglende norskkunnskaper og stadig økende krav til nordferdigheter kan også begrense mulighetene for bruk av medbrakt kompetanse, ifølge direktoratet.
I tillegg kan diskriminering føre til at innvandrere ikke får jobb etter sine kvalifikasjoner.
Andelen innvandrere i Norge har mer enn tredoblet seg de siste 20 årene, og de har bakgrunn fra over 200 ulike land. Ved inngangen til 2022 hadde over én million personer i Norge innvandrerbakgrunn, av en befolkning på totalt 5,5 millioner.
– Nødt til å tenke nytt på feltet
Ifølge MiRa-senteret viser statistikken behovet for nye måter å tenke inkludering på i det norske arbeidsmarkedet.
– Gjennom årene har MiRA-Senteret møtt mange kvinner som har hatt et sterkt ønske om å komme i arbeid, men blir «fanget» av et system der de blir værende i NAV systemet, går fra praksisplass til praksisplass og får lovnader om fast ansettelse som ofte faller rett før målstreken, skriver senteret på sine nettsider.
Senteret mener for mange av kvinnene blir sett på “lite nyttige”.
– Vi har ofte hørt kvinner si at: «mitt største ønske er en jobb», og vi håper at fremtidens arbeidsmarked evner å matche dette ønsket. Fokuset må da vris om til og se på hvordan vi kan løse de strukturelle barrierene som i dag forhindrer mange svært kompetente innvandrerkvinner til å bidra med sitt fulle potensiale.
Forsket lenge på
SSB har gjort tidligere forskning på fenomenet. Tall fra 2022 viste at fire av ti innvandrere var overkvalifisert for jobbene sine, mens i 2015 var det 42 prosent, ifølge Klar Tale.
I perioden 2015–2021 har det blitt 16.000 flere overkvalifiserte innvandrere. Økningen skyldes at flere innvandrere med høyere utdanning jobber, ifølge tallene fra 2022.
Blant innvandrerne med botid under ti år var i gjennomsnitt 54 prosent overkvalifiserte i perioden 2015–2021. Blant dem med botid over ti år var 30 prosent overkvalifiserte.
Tilbake i 2010 skrev FriFagbevegelse:
– Om lag fire prosent av befolkningen er ansatt i stillinger hvor de ikke får brukt sine formelle kvalifikasjoner. Blant innvandrere er tallet mye høyre, og spesielt utdannede innvandrere fra Asia og Afrika har problemer med å få brukt kvalifikasjonene sine i arbeidslivet. I 2009 var 15 prsoent av disse ansatt i yrker som ikke krever høyere utdanning.
Start-up som et mottiltak
Linda Noor i tenketanken Minotenk sier til Utrop at hun er kjent med problematikken.
– Vi kjenner godt til dette problemet, og det er en av hovedårsakene til at vi sammen med Startup Migrants arrangerer kurs i gründerskap for å være med og motvirke at ikke personer får brukt kompetansen sin og ikke minst at samfunnet går glipp av menneskelige ressurser. Vi samarbeider også med organisasjonen Inter-Nationals som er en interessseorganisasjon for høyt kvalifiserte personer med migrantbakgrunn.
– Jeg ser det som veldig trist at Norge ikke er flinkere til å inkludere kompentansen vi har blant innvandrere.
Om seg selv skriver interessseorganisasjonen:
– Inter-Nationals er en organisasjon som jobber med ambisiøse og dyktige internasjonale som har flyttet til Norge som voksne. Vi har som mål å utfordre status quo på mangfold, integrering og inkludering, samtidig som vi legger til rette for sysselsettingsmuligheter for målgruppen.
– Urovekkende høye tall
Nestleder i Minotenk, Lisa Esohel Knudsen, sier tallene som kommer frem i rapporten er urovekkende høye.
– Tallene viser oss at vi har en lang vei å gå når det kommer til å utnytte kompetansen som finnes i innvandrerbefolkningen. Særlig språkbarrierer og diskriminering er noe som må jobbes aktivt med. Minotenk håper at det nå vil settes inn ressurser for å styrke arbeidet mot diskriminering i arbeidslivet, samt en satsning på å bygge ned språkbarrierer. Erfaring tilsier også at god inkludering i arbeidslivet starter med at ledere og rekrutterere er sitt ansvar bevisst, og tenker inkludering i alle prosesser.
