- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
– I tidligere studier har innvandrere rapportert dårligere psykisk helse enn flertallet av befolkningen. Derfor er det vanskelig å tro at innvandrere bruker distrikspsykiatriske sentre mindre kun fordi de har mindre behov for sentrenes tjenester, sier Melanie Straiton, forsker ved Folkehelseinstituttet.
Straiton tror forskjellene kan skyldes at innvandrerkvinner både opplever større barrierer for å søke hjelp, og for å få tilgang til distriktspsykiatriske sentre (DPS) ved behov.
Varierte etter landbakgrunn
Innvandrerkvinner fra Øst-Europa, EU-land og Øst-/Sørøst-Asia hadde den laveste bruken av DPS. Innvandrerkvinner fra Midtøsten hadde en bruk som var nærmere, men fortsatt lavere enn, majoritetskvinner.
For at innvandrere skal fortsette i behandling, kan det være viktig at behandlingen oppleves som nyttig, og at helsepersonellet har kompetanse til å forstå den enkeltes situasjon.
– Innvandrerkvinner kan oppleve barrierer både med å få tilgang til helsetjenester, og også med å opprettholde tilgangen, sier Straiton.
– Trengs målrettede tiltak
Gitt at Norge har et mål om likeverdige helsetjenester er dette bekymringsfullt, mener forskeren.
– Det kan være behov for en større innsats for å redusere innvandreres barrierer for bruk av helsetjenester for psykiske lidelser. Tiltak bør spesielt rettes mot kvinner med innvandrerbakgrunn som har kort botid i Norge, de som ikke deltar i arbeidslivet, samt de som har lav utdanning og som har vokst opp i lavinntektsfamilier, konkluderer hun.
