Foto: Jurgita Jureviciene
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
Etter en høst med store ankomster av ukrainske flyktninger, har det snudd brått etter nyttår. Nå er ankomstene på sitt laveste siden krigsutbruddet.
Gjennom høsten i fjor eksploderte plutselig antallet ukrainske flyktninger som kom til Norge, og i september og oktober kom det rundt 4500 i måneden.
Tilstrømmingen bød på problemer for norske kommuner, som allerede hadde tatt imot titusenvis av flyktninger på få måneder.
Regjeringen har deretter gjort flere innstramminger for å dempe tilstrømmingen. Nå ser det ut til å ha snudd.
I januar søkte 1658 ukrainere om kollektiv beskyttelse i Norge, mens antallet var på like under 1350 i både februar og mars, ifølge UDIs statistikk.
Så lavt har det ikke vært i noen andre måneder etter at Russland angrep Ukraina.
Regjeringen: – Tyder på at tiltakene har hatt effekt
Kontrasten til i fjor høst er stor, da det på det meste kom 4787 ukrainske flyktninger på én enkeltmåned (september).
– Det tyder på at tiltakene har hatt effekt, og det er jeg glad for, sier statssekretær Kjetil Vevle (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet til NTB.
I siste halvår i fjor kom det i snitt 3600 ukrainere i måneden, mens snittet er på 1450 i årets tre første måneder.
– Vi stiller opp og tar vår del av ansvaret. Samtidig må ankomstene være bærekraftige over tid. Derfor har regjeringen tatt flere grep for at det skal komme færre til Norge, sier Vevle.
Nylig forslo regjeringen ytterlige tiltak, blant annet å fjerne retten til etterbetaling av barnetrygd. Det betyr at de som kommer hit med barn, får reduserte utbetalinger.
Har sagt ja til å bosette færre
Færre ankomster fra Ukraina kan gjøre det lettere for kommunene å bosette alle.
Da regjeringen la fram årets statsbudsjett i oktober i fjor, anslo de at det kom til å komme 20.000 flyktninger fra Ukraina i år og rundt 5000 asylsøkere fra andre land.
I november ble anslaget oppjustert, og da ba regjeringen kommunene om å bosette 37.000 flyktninger i år.
De fleste kommunene har vedtatt å bosette færre enn de er blitt anmodet om av myndighetene.
– Det er usikkert hvordan ankomstnivået og bosettingsbehovet vil utvikle seg fremover. Dersom trenden med lavere ankomster fra Ukraina fortsetter, kan bosettingsbehovet bli lavere enn først anslått, sier Vevle.
Anmodningene kan bli oppdatert
Så langt har kommunene vedtatt å bosette 27.000 flyktninger, altså 10.000 færre enn regjeringen har bedt om.
– Vi vil videreføre bosetting som en frivillig oppgave for kommunene. Ordningen er godt rustet for å møte svingninger i bosettingsbehovet, og jeg er optimistisk på at vi også i år kommer til å bosette svært mange, sier statssekretæren.
Nå kan anmodningene til kommunene bli oppdatert.
– Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting av flyktninger skal vurdere om det er behov for en revidert anmodning til kommunene, opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet til NTB.
Stor pengepott
Totalt satte regjeringen av om lag 31,4 milliarder kroner til mottak, bosetting og integrering av flyktninger i år. Men det var altså basert på et anslag om 20.000 ukrainere.
Etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022, har totalt 75.129 ukrainere søkt om kollektiv beskyttelse i Norge, ifølge UDI.
I tillegg til det store flertallet ukrainere som søker om kollektiv beskyttelse i Norge, er det også noen som leverer ordinær asylsøknad til Norge.
Antallet som gjør dette har ligget relativt stabilt på rundt 100 i snitt hver måned siden krigen startet.
(©NTB)
