Hvorfor i alle dager skal innvandrere integreres til norsk moralsk forfall?
Spørsmålet stilles gang på gang av lederskikkelser i ulike innvandrermiljøer. Professor Unni Wikan forsøkte å forklare hvorfor.
– Faren som drepte Fadime hadde bodd 20 år i Sverige, og han hadde jobbet i 16 av dem. Allikevel ville han forhindre at døtrene ble svenske, et folk han mente manglet moral – med skilsmisser og løsaktige horer, sa Wikan.
Problemet er ikke et isolert svensk problem.
– Målet for minoritetsgrupper med sterk æreskodeks, som for eksempel visse kurdiske grupper, er at gruppen skal vokse og bli sterkere. Da må kvinnene kontrolleres. Hvorfor? Fordi de føder barn, fortrinnsvis kurdiske barn – ikke norske-, svenske- eller iranske barn, sa professoren i sosialantropologi i følge Drammens Tidende.
Hva som var verre for familien var at Fadime gikk ut i mediene med sin historie. Hun ble drept av sin far for cirka ett år siden. Skuddet som drepte var farens redning. Han gjenopprettet den ære familiens overhoder krevde av ham.
– Hverken faren eller familien var monstre, og Fadime fordømte heller aldri faren. Faren var selv et offer, et offer for maktpersoner i sin familie som tok beslutningen, personer han ikke hadde myndighet til å utfordre, sier Wikan.
– Norge trenger ikke flere offentlige historier om innvandrerjenter. Vi vet nok til å gjøre noe, sa Wikan.
Historisk sett er ikke æresdrap noe eksplisitt muslimsk problem. Det har forekommet blant kristne, buddhister og andre. Wikan mener redselen for å stigmatisere ikke må overskygge ønsket om å gjøre noe.
