Foto: Foto: Arorae - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=116304633
- Norwegian Democrazy - 14.11.2024
- – OXLO-pris som motvirker utenforskap og polarisering - 14.11.2024
- Velkommen til utdeling av Ossietzkyprisen - 13.11.2024
Komiteen behandlet sist uke et representantforslag fra Fremskrittspartiet om opprettelse av asylmottak i tredjeland, ifølge Stortingets hjemmeside.
Videre fremgår det i saksgangen:
– Komiteens flertall viser i innstillingen til at over hundre millioner mennesker er på flukt i verden, at Norge har en forpliktelse etter flyktningkonvensjonen til å beskytte folk som trenger beskyttelse, og at det må legges til rette for å hjelpe flere mennesker på en best mulig måte. Det kan gjøres både ved å ta imot flyktninger til Norge og ved å hjelpe dem i nærområdene.
– Vil skille ut reelle flyktninger
Frps stortingsrepresentant Erlend Wiborg sto for forslaget. I sitt innspill under debatten uttalte han:
– Systemet Fremskrittspartiet i flere tiår har tatt til orde for, og som vi behandler her i dag, handler om at de som kommer, da skal sendes til et tredjeland Norge har inngått avtale med. Der skal de bo mens søknaden behandles. De skal få skole, de skal få helsehjelp, og de skal være trygge. Hvis de får opphold, får de opphold i det landet vi har inngått tredjeavtalen med, og hvis de får avslag, skal de sendes tilbake til hjemlandet sitt. Den modellen vil sørge for at de som har behov for beskyttelse, får det, men det vil selvfølgelig ikke være like attraktivt for velferdsmigranter.
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sa i sitt tilsvar:
– Jeg vil understreke at for regjeringen er det viktig at Norge opererer i tråd med internasjonale konvensjoner, herunder ivaretar retten til å søke asyl. Det er likevel ikke til hinder for at vi kontinuerlig ser etter tiltak som bidrar til at færre mennesker risikerer livet for drømmen om Europa.
Hvordan hjelpe best på best mulig vis?
I sin replikk uttalte Høyres Mari Holm Lønseth:
– Vi skal og bør fortsatt ta imot flyktninger til Norge, men vi må også stille oss spørsmålet: Hvordan klarer vi å hjelpe flest mulig på en best mulig måte? Når vi ser at dagens system ikke fungerer godt nok, må vi også se på hvordan vi kan sørge for at systemet fungerer bedre. Da har vi som folkevalgte et ansvar for å forsøke å finne nye måter å løse de store migrasjonsutfordringene i verden på.
SV-politiker kritisk
Stortingsrepresentent Birgit Oline Kjerstad (SV) var på sin side svært kritisk til forslaget.
– Hvor går grensen for å lage interneringsleire som får en karakter av å være folkerettslig problematiske? Hvem har jurisdiksjonen? Hvordan skal en kontrollere dette? Selve ideen om å opprette asylmottak i andre land og internere asylsøkere der, betalt av Norge, mener jeg fort nærmer seg en praksis som er tvilsom. Jeg frykter at mennesker blir fratatt grunnleggende friheter og menneskerettigheter i slike opplegg. Kan vi stå inne for en slik praksis?
Gir Frp litt rett om flyktningfeltet
Rødts Tobias Drevland Lund var ikke overrasket over Frps forslag. Likevel uttalte han:
– Én ting Fremskrittspartiet likevel har rett i, som de skriver både i merknadene og i selve forslaget, er den virkeligheten at over 100 millioner mennesker er på flukt i verden i dag. Det er et veldig stort antall mennesker, altfor mange mennesker, menneskers liv som blir preget av krig, konflikt, klimaendringer og forfølgelse.
Forskjellen er likevel, ifølge han:
– Flyktningene står ikke alle sammen og banker på Europas eller Norges dør. Faktisk er det slik at de aller fleste flyktningene lever i det globale sør, og tall fra FNs høykommissær for flyktninger viser at tre fjerdedeler av disse bor i lav- og mellominntektsland. Det er derfor ikke rike land som Norge som bærer den tyngste børen ved den globale flyktningkrisen.
Forventet å bli stemt ned
Utrop kontaktet forslagstiller Wiborg for tilsvar. Han sier han forventet at forslaget kunne bli nedstemt.
– Jeg synes det er synd, men forventet at alle de andre partiene stemte ned FrPs forslag om asylmottak i tredjeland. Dette forslaget kunne sørget for at de som har et reelt behov for beskyttelse kunne fått det, samtidig som det ble mindre attraktivt for velferdsmigranter.
Likevel tror han at den politiske utviklingen også vil fremtvinge slike tiltak i Norge.
– Selv om forslaget ble nedstemt nå er jeg sikker på at dette vil bli vedtatt om noen år, det skjer som oftest når FrP fremmer forslag. FrP var lenge alene om å mene dette, men nå ser vi at Danmark, Storbritannia og Italia har kommet etter og lignende forslag diskuteres i Tyskland og i EU.
