- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
Statistisk sentralbyrå (SSB) kom nylig med en rapport som sammenlikner levekårene til innvandrerkvinner med deres norskfødte døtre. Den viser at døtrene har høyere utdanning og oftere er yrkesaktive enn mødrene sine.
I dag har hver femte norske kvinne innvandrerbakgrunn. Men Minja Tea Dzamarija, seniorrådgiver i SSB og redaktør for den nye rapporten, forteller at sammensetningen av gruppen innvandrere har endret seg betydelig siden 1970-tallet.
– Ved inngangen til 2023 har innvandrerkvinnene økt til drøyt 400.000 personer og andelen med bakgrunn fra Norden, USA og Canada har sunket. Asiatiske innvandrerkvinner er den gruppen innvandrerkvinner som har økt mest siden 1970-tallet og består i dag av nesten 140.000 kvinner, sier hun til forskning.no.
Norskfødte innvandrerkvinner får bedre liv
Ifølge rapporten kommer norskfødte kvinner med innvandrerforeldre bedre ut enn kvinnene som har innvandret senere i livet.
– Mødrene har innvandret til Norge mens døtrene stort sett har hatt hele oppveksten og det meste av sosialiseringen i Norge, forteller Dzamarija.
– Det betyr at oppveksten deres, i motsetning til mødrenes, er blitt preget av å vokse opp på de samme sosiale arenaene som oppveksten til dem uten innvandrerbakgrunn. For eksempel når det gjelder barnehager og skoler.
Sterk utdanningsvilje
Utdanningsdrivet kan veie opp for noe av effekten lavere sosioøkonomisk status hos foreldrene har på barnas utdanning, forklarer Søren Steen-Johnsen, medforfatter av rapporten.
Ifølge Steen-Johnsen er det store forskjeller innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre imellom når det gjelder utdanning fordi gruppene er svært sammensatte.
– Norskfødte kvinner med bakgrunn fra Vietnam og Sri Lanka har i snitt oppnådd særlig høye mål i det norske utdanningssystemet. Mens de med bakgrunn fra Somalia og Marokko ofte ligger i den andre enden av skalaen, sier han.
Kvinner som har innvandret sent i livet, gjør det svakest av alle, forteller han.
– Vanlige årsaker er for eksempel at de ennå ikke har blitt gode nok i norsk til å ta del i utdanning i lik grad som sine medelever, utdyper han.
Kjenner seg igjen
Norsk-pakistaner, forfatter og gründer Neelam Anjum kjenner seg igjen i situasjonsbeskrivelsen.
– Jentene i de flerkulturelle miljøene har lyktes godt av ulike grunner. Siden de har hatt det strengere enn guttene har det vært mer fokus på utdanning og mindre på fritidsaktiviteter og sosialt liv. Guttene har hatt det friere, sier hun til Utrop.
Samtidig mindre utdanningsfokus blant enkelte av guttene hatt uheldige følger.
– Enkelte har havnet i feil miljøer, mens jeg vet om andre som ruser seg.
Utdanningsfokus i de ulike miljøene
Utifra egen erfaring sier Anjum at dette er et fenomen i de ulike innvandrermiljøene.
– Ikke bare norsk-pakistanske jenter og kvinner gjør det bedre. Jeg vet om tamilske jenter og kvinner, og de fra andre miljøer som har lyktes godt.
Hun mener at andre- og tredjegenerasjonskvinnene ser opp til “mødregenerasjonen”.
– Vi som vokste opp i Norge så hvordan våre mødre ofte kunne ikke ta en akademisk karriere for å ta vare på sine familier. Når vi fikk denne muligheten til å utdanne oss videre, ble utdanning og jobb også veien til et bedre liv. Vi tar igjen for den første generasjonen som aldri fikk gjort noe med sine muligheter. Og vi ser med stolthet på “mødregenerasjonen” fordi de faktisk gjorde mye for at vi skulle få de mulighetene vi har i dagens samfunn.
Får mer tid til overs
Anjum kjenner seg også igjen i beskrivelsen om familieliv.
– Nådagens innvandrerkvinner får færre barn som følge av fokus på jobb og utdanning. Moren min fikk åtte, mens jeg har fått fem. Vi får mer tid til overs, og til å kombinere jobb og familie. Og da får vi jo også bedre livskvalitet.
