«Ikke snakk om oss, snakk med oss», ropte flere hundre norsk-eritreerne som protesterte i Oslo fredag. Det var de seks største eritreiske organisasjonene i Norge som arrangerte demonstrasjonen.
Enighet i Stortinget
Bakgrunnen er behandlingen av et representantforslag fra Venstre om bekjempelse av transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge. Foreningene føler seg stigmatisert og diskriminert av Stortinget fordi de har behandlet saken uten at organisasjonene har blitt hørt.
I Venstres saksfremlegg står det blant annet at foreningene og de eritreiske kirkene styres av militærregimet i Eritrea. Videre at fester og markeringer er arenaer for å kontrollere diasporaen og samle inn penger til et av verdens verste diktaturer. Dette skjer også gjennom infiltrasjon av falske asylsøkere. Foreningene bidrar dermed til at den eritreiske staten fortsetter å undertrykke flyktninger når de har kommet til Norge, ifølge representantforslaget.
Forslaget er dokumentert med to rapporter fra Proba samfunnsanalyse om transnasjonal undertrykkelse, i 2020 og 2023. Det har også kommet rundt seks hundre anonyme innspill til saken.
Stortinget vedtok at regjeringen må komme med tiltak mot transnasjonal undertrykkelse av alle grupper i tillegg til eritreere. Eksempelvis en handlingsplan. Forslaget fra Frp og Høyre om å iverksette egne tiltak for å stoppe pengestrømmene til Eritrea, fikk støtte av Venstre, MDG og KrF. Frps forslag om å gjennomgå oppholdstillatelser og statsborgerskap til flyktninger som kan ha fått opphold på feil grunnlag, fikk ikke støtte av andre partier.
Vil ha dialog
Utrop møter arrangementssansvarlig Samson Yared på Jernbanetorget i Oslo. Han representerer de største foreningene i Norge som organiserer mange av de rundt 30 000 personene med eritreisk bakgrunn i Norge.
– Vi føler oss ikke hørt og verdsatt som minoritet, og det er det vi prøver å få frem i denne demonstrasjonen, sier Yared.
Han sier organisasjonene har forsøkt å komme i kontakt med både Venstre og Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, uten hell. De har også sendt et skriftlig innspill til representantforslaget.
– Det fremsettes alvorlige anklager mot eritreiske foreninger og trossamfunn i Norge. I forbindelse med høringsprosessen blir likevel ikke våre stemmer hørt. Noen partier har vært selektive og har rett og slett oversett våre innspill, på tross av at vi representerer majoriteten i det eritreiske miljøet i Norge, sier Yared.
Han diskrediterer også Proba-rapportene og innspillene til saken.
– Stortinget har argumentert ut fra to uverifiserte rapporter og seks hundre innspill fra anonyme personer, sier Yared.
– Mener du at det ikke foregår transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge?
– Vi er ikke mot bekjempelsen av dette. Men da må noen bevise hvordan dette skjer, sier han.
Utrop påpeker at de to rapportene og mange av innspillene bekrefter det samme.
Vi nevner blant annet utpressing og trusler, infiltrering, sosial kontroll, ekskludering fra menigheter og regimevennlige kulturarrangementer.
– Det er mye i rapportene som ikke er verifisert og kvalitetssikret, men derimot basert på uttalelser fra noen få informanter som ønsker å tegne et bilde basert på deres politiske syn. Det er også innspill fra seks hundre anonyme personer, mens vårt innspill støttes av flere tusen, sier han.
Yared håper nå demonstrasjonen vil gjøre de norsk-eritreiske foreningene mer synlige, og at de kan komme i dialog med politikere.
– Så får de vite hvem vi er. Denne offentlige stigmatiseringen går mest utover barna våre, sier han.
Mobiliserte fra hele Skandinavia
Mens vi er på Jernbanetorget ankommer en gruppe demonstranter fra Gøteborg. Det ble organisert busstur av The Young People’s Front for Democracy and Justice (YPFDJ). Ifølge egen hjemmeside er YPFDJ «en stolt og lidenskapelig nasjonalistisk eritreisk diaspora ungdomsorganisasjon, som fungerer som en integrert gren av People’s Front for Democracy and Justice (PFDJ)».
PFDJ er ledet av president Isaias Afewerki, som har styrt ettpartistaten og militærregimet de siste tretti årene. Et diktatur som er regnet som et av verdens mest brutale, på linje med Nord Korea.
Ifølge Human Right’s Watch rapport for 2024, bryter Eritrea fundamentale menneskerettigheter som religionsfrihet, ytringsfrihet og meningsfrihet. Det er ingen fri presse eller sivilsamfunn som kan holde myndighetenes militærregime i sjakk. Landet opererer med en nærmest livsvarig og tvungen militærtjeneste for både jenter og gutter.
Det var i tillegg satt opp buss fra Stockholm, og mobilisert over hele Skandinavia, ifølge våre kilder.
Har mistet troa på mediene
De norsk-eritreiske foreningene er også sterkt kritiske til norske medier. Yared mener pressen gir en mangelfull fremstilling av det eritreiske miljøet i Norge.
Han viser da blant annet til dekningen av en voldelig demonstrasjon i Bergen 2. september i fjor. Her måtte et tungt utrustet politi jage bort et hundretalls demonstranter som kastet stein mot en en fest i regi av norsk-eritreisk forening i Hordaland. Protestantene hevdet festen var til støtte for regimet i Eritrea. Politiet endte til slutt med å sperre av området.
Yared mener slike hendelser blir sensasjonalisert av media uten undersøkende journalistikk.
– Media skriver at det er eritreere som sloss mot hverandre. Og i stedet for å få frem fakta om protestantene, fokuseres det på festene våre er til støtte for regimet i Eritrea eller ikke, sier han.
Demonstrantene er ifølge Yared er en voldelig gruppe som står bak trusler, vold og terror mot den eritreiske diasporaen i flere land. Gruppen kaller seg Brigade N’Hamedu, eller den blå bølgen.
– Mediene prøver å rettferdiggjøre denne gruppen, og det betyr da at de rettferdiggjør vold. Mens vi aldri har protestert mot deres fester. Og en mister da egentlig troa på mediene, sier Yared.
Han understreker at de norsk-eritreiske markeringene ikke har noe med regimet å gjøre.
– Alle dagene vi feirer har historisk og kulturell betydning for alle eritreere uavhengig av om de er for eller imot regjeringen i Eritrea. Og deltakerne i dag har også ulik oppfatning av regimet i Eritrea, sier han.
Antirasister: – blå bølgen en voldelig mobb
De eritreiske foreningene får støtte av Antirasistisk Front, som mener norsk-eritreiske foreninger blir hindret i å holde velferdsarrangementer.
– I Norge finnes det rundt 28 000 eritreere. Disse ønsker sosialt fellesskap gjennom feiringer av sine nasjonal- og høytidsdager. Dette er de i praksis blitt nekta både i Bergen, Kristiansand og Stavanger. I disse byene har det møtt opp en mobb som utløser gatekamper med kasting av stein og flasker, uttaler leder Nina Narvestad i en pressemelding i forkant av demonstrasjonen.
Eritrea-ekspert: – foreningene er regimevennlige
Utrop møter også Kjetil Tronvoll på Karl Johans gate.
Tronvoll er professor i freds- og konfliktstudier ved Oslo Nye Høyskole og en verdensledende ekspert på Etiopia og Eritrea.
Da Utrop snakket med Tronvoll i mars, sier han det ikke er noen tvil om at de største norsk-eritreiske foreningene støtter opp under regimet i Eritrea.
– Hittil er det ingen som har arrangert disse såkalte kulturarrangementene, som ikke er regimevennlige, sier Tronvoll.
Den blå bølgen: – Mobiliserte ikke
Da Utrop snakket med representanter for den blå bølgen tidligere, sa de at gruppen ikke aksepterer vold.
– Brigade Nihamedu, eller Den blå bølgen, er en nylig etablert, global ungdomsbevegelse bestående av eritreiske flyktninger. Hovedmålet er å oppnå et fredelig og fritt liv uten frykt for spionasje, press og kontroll fra regimet.
Fredag holdt de en motdemonstrasjon i tillegg til en markering i forkant av den større demonstrasjonen.
Alle vi snakket med mener de norsk-eritreiske foreningene er kontrollert av regimet i Eritrea. Og flere var overrasket over at de turte å demonstrere.
Kiflom Kidane sier den blå bølgen bevisst ikke rekrutterte til motdemonstrasjonen. De var derfor bare rundt tjue personer som sto i god avstand fra Eidsvolls plass bak sperringene.
– Vi har prøvd å stoppe ungdommer fra å reise til Oslo, fordi de regimevennlige demonstrantene vi ser i dag, bevisst prøver å provosere til opptøyer, sier han.
En som imidlertid møtte opp, var Abel som flyktet fra Eritrea for ni år siden. Han reiste da alene gjennom Libya og over Middelhavet til Europa da han var 14 år.
– Jeg ønsker å vise motstand mot regimet i Eritrea. Men det er vanskelig når vi offentlig blir fremstilt som voldelige, sier han.
På grunn av flere opptøyer det siste året, blant annet i Bergen, Kristiansand og i Stavanger, stilte politiet opp med store styrker i området rundt Jernbanetorget og Stortinget.
Politiet hadde også informert næringsdrivende rundt Stortinget om å ta inn gjenstander og lignende de hade på gaten. Foreldre ved barneskoler i nærheten, ble også advart mot mulige uroligheter i området.
Politiet hadde imidlertid god dialog med demonstantene underveis, og begge demonstrasjonene gikk fredelig for seg.
Frp og Venstre støtter motdemonstrantene
Både Ola Elvestuen (V) og Erlend Wiborg (Frp) tok kontakt med motdemonstrantene. Det var imidlertid ingen politikere som henvendte seg til de norsk-eritreiske foreningene.
Ola Elvestuen (V) holdt en appell utenfor Stortinget
– Tusen takk for at dere møter opp. Det er egentlig ganske absurd at vi etterpå skal ha en demonstrasjon foran Stortinget, altså nasjonalforsamlingen, til støtte for diktaturet i Eritrea, sa Elvestuen fredag morgen.
Erlend Wiborg snakket med Den blå bølgen om et fremtidig møte på Stortinget. Utrop spør om Wiborg har vært i dialog med de norsk-eritreiske organisasjonene.
– Jeg har ikke vært i direkte kontakt. Men jeg får jevnlig mailer, og vi har fått innspill til komiteen. Men igjen så mener jeg at det er såpass godt dokumentert hvordan de regimetro holder på i Norge og hvordan de undertrykker folk. Det er ikke noe å diskutere, sier Wiborg.
Samson Yared er skuffet over at ingen politikere ville ta imot underskriftskampanjen og appellen fra foreningene.
– Stortinget ønsker å ignorere oss. Og dette er en bevisst handling for at vi ikke skal ytre oss. Derfor mener jeg dette er diskriminering, stigmatisering og trakassering, sa Yared i appellen på Eidsvolls plass.
Yared sier senere til Utrop at foreningene skal gjøre et nytt forsøk på å få kontakt med politikerne denne uken.
