Foto: AYNI Peruansk Norsk Forening
Rapporten Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn er basert på Statistisk sentralbyrås undersøkelse om befolkningens kulturbruk i 2023. I undersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn svarte et representativt utvalg på spørsmål om bruk av ulike kulturtilbud.
Utvalget bestod av innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre som var ni år eller eldre, som til sammen utgjør gruppen personer med innvandrerbakgrunn.
Kino mest populært
Undersøkelsen for 2023 viser at personer med innvandrerbakgrunn var omtrent like mye i kulturlivet som befolkningen som helhet.
– Innvandrere og hele befolkningen var omtrent like mye på kino, ballett- og danseforestilling, festival, museum og kunstutstilling. Personer med innvandrerbakgrunn svarte oftere enn hele befolkningen at de hadde besøkt folkebiblioteket og deltatt på et tros- eller livssynsmøte. En lavere andel blant personer med innvandrerbakgrunn var på teater, konsert og idrettsarrangement det siste året enn hele befolkningen.
Barn og unge med innvandrerbakgrunn deltok mest i kulturlivet i 2023, sammenlignet med de øvrige aldersgruppene. Kvinner med innvandrerbakgrunn deltok like mye eller mer i kulturlivet sammenlignet med menn, med unntak av på idrettsarrangementer.
Kino var det kulturtilbudet som var mest populært blant personer med innvandrerbakgrunn i 2023, etterfulgt av besøk på folkebibliotek.
Sammenheng med gjenåpning
At innvandreres kulturbruk øker har også sammenheng med gjenåpningen av samfunnet etter to års pandeminedstengning. Her gjorde innvandrere som majoritetsbefolkningen.
– I 2023 ser vi naturligvis en økning i andelen som benyttet seg av fysiske kulturtilbud sammenlignet med 2021, mens for de digitale kulturtilbudene er det for det meste en nedgang, sier Fam Vivian Bekkengen, statistikkansvarlig for Norsk kulturbarometer i Statistisk sentralbyrå
Lesing hyppigst blant unge innvandrerjenter
Tallene kunne også vise at barn og unge med innvandrerbakgrunn leser mest bøker på fritiden.
– De som er aller ivrigst på å lese bøker i befolkningen er jenter med innvandrerbakgrunn. Ni av ti jenter i alderen 9 til 15 år leste en eller flere papirbøker i 2023, og de leste i snitt 18 bøker i året, sier statistikkansvarlig Fam Vivian Bekkengen i Statistisk sentralbyrå.
Ifølge statistikken er det jentene som leder an. Ni av ti jenter med innvandrerbakgrunn leste én eller flere bøker i 2023.
– Andelen som leste minimum én papirbok i resten av befolkningen er 66 prosent. I snitt leste jenter (9-15 år) med innvandrerbakgrunn 18 bøker i året. 67 prosent av personer med innvandrerbakgrunn leste én eller flere papirbøker i 2023. Tilsvarende tall for resten av befolkningen er 66 prosent, mens nesten tre av ti (30 prosent) med innvandrerbakgrunn leste e-bøker i fjor.
Når det gjelder språk viser rapporten at blant personer med innvandrerbakgrunn mellom ni og 15 år leste 59 prosent sist en bok på bokmål, 33 prosent på engelsk, mens seks prosent leste på et annet språk.
Når tiden og pengene mangler
Likevel, selv om kulturbruken blant innvandrere har økt, er den ikke like stor som hos majoriteten.
– En større andel personer med innvandrerbakgrunnoppga at de aldri hadde vært på ulike kulturtilbud i Norge sammenlignet med hele befolkningen. Gjennomgående var det også et ønske om å kunne reise oftere på kulturtilbud, hvor særlig kino og konsert skilte seg ut. Blant de som ønsket å dra oftere på kulturtilbud var de vanligste barrierene lite tid og økonomi, ifølge undersøkelsen.
Ser flere på scenen, og i salen
Forfatter og litteraturfomidler Veronica Salinas kjenner seg igjen i situasjonsbeskrivelsen.
