Foto: Claudio Castello
- Norske jøder og muslimer møter mer hat ett år etter 07.10 - 18.10.2024
- – Ikke alle ledere er gode mangfoldsledere - 17.10.2024
- – Skole feilbehandlet min sønn i rasismesak - 16.10.2024
Ett år har gått siden Israel begynte bombingen av Gaza-stripe som tilsvar på angrepet fra Hamas 07. oktober 2023, hvor flere tusener ble tatt livet av, og flere hundretalls tatt som gisler.
Opptil flere titusener palestinere på Gaza-stripen har ifølge FN-tall mistet livet som følge av Israels krigføring.
Siden angrepene startet har den vestlige verden etterhvert begynt å dele seg opp i to leire: En pro-israelsk, og en pro-palestinsk. Universiteter, kulturarrangementer, ja selv middagssamtalene har ikke unngått å bli påvirket av krigen i Gaza.
Krig som påvirker norsk og europeisk politikk
Retorikken er blitt steinhard, og ført til økende avstand og polarisering. Krigspropagandaen fra begge sider har også gjort sitt inntog på sosiale medier som Facebook og Tik Tok.
En av de første til å “få drahjelp” av konflikten var den nederlandske høyrepopulisten Geert Wilders, en selverklært islammotstander.
Wilders brukte Gaza-krigen, og de påfølgende protestene i Nederland, aktivt i valgkampen høsten 2023. Hans parti, Frihetspartiet, ble størst etter valget, og fikk danne regjering et halvt år etter. Utenrikspolitisk har Nederland nå en av de mest Israel-vennlige regjeringene i Europa.
Støtten til de ulike sidene preger også norsk partipolitikk. SVs Marian Hussein og Rødts Sofia Rana, begge politikere med muslimsk bakgrunn fra venstresiden, har posisjonert seg på pro-palestinsk side, mens Frps Per-Willy Amundsen har markert seg som en av de sterkeste støttespillerne for Israel. Norsk-indiske Himanshu Gulati, en av Frps mest profilerte minoritetspolitikere, er leder av Israels Venner.
Pro-Palestinske Instagram-aktivister har i flere måneder også påpekt det de kaller “en dørgende stillhet fra høyresiden” når det kommer til konflikten. Og for noen måneder siden skrev journalist og kommentator i Dagsavisen, Linn Stalsberg, en kommentar, hvor hun frempeker Høyre, Frp og KrF, ifølge ABC Nyheter.
Steile fronter som har gitt næring til vold
Videre har de steile frontene resultert i folk som kansellerer hverandre på sosiale medier, eller i verste fall voldshandlinger.
I USA har våren og sommeren vært preget av til tider ganske voldelige studentprotester med sterk politiinnslag. I Tyskland har myndighetene lagt sterke føringer på hva pro-palestinske demonstrasjoner kan si på gaten. I Frankrike, et av de landene med størst jødisk befolkning i Vest-Europa, har det tradisjonelt høyreradikale og antisemittiske Reenseblement National lagt bort anti-jødisk, anti-sionistisk og anti-israelsk retorikk, til fordel for en hardere linje mot islamisme under Marine Le Pen.
Opptøyene i England i sensommeren, etter knivdrapene i Bristol, hadde også preg av anti-muslimske strømninger i kjølvannet av polariseringen mellom en israelvennlig majoritet på høyresiden og ytre høyre, og en pro-palestinsk minoritetsbefolkning. Flyktninghoteller og moskéer ble angrepet.
I nabolandene våre Sverige og Danmark opplevde man nylig væpnede angrep mot jødiske og israelske interesser. Svensk og dansk etterretning mener det er kriminelle nettverk med bånd til regimet i Iran som står bak angrepene.
Gitt mer hat i Norge
Flere frykter også her hjemme for at Gaza-krigen har ført til mer jødehat og islamfrykt i Norge.
En Amnesty-rapport har tallenes tale, og understreker et skifte i debattklimaet etter krigsutbruddet. Antall islamofobiske eller antisemittiske ytringer har økt fra nesten 0 prosent i januar 2023, til 2 prosent etter 7. oktober, ifølge NRK.
– Vår analyse viser at debatten i sosiale medier har blitt vesentlig tøffere etter 7. oktober. Det har blitt vanskeligere å være norsk muslim eller jøde på nett, ifølge generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge.
Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon reagerte sterkt på rapportbeskrivelsen.
– Vi må gjøre alt vi kan for å motarbeide polarisering og splitting i samfunnet. Alle som bor i Norge, skal føle seg trygge. Det at norske jøder og muslimer utsettes for hat og trusler som følge av krigen er uakseptabelt, uttalte han til ombudets hjemmeside.
Skylder på NRKs dekning
Utrop har fått tak i stemmer med jødisk og muslimsk tilknytning i Norge.
Henrik Beckheim har i flere år drevet med podcast, og er nordmann med jødisk bakgrunn. I etterkant av Hamas-angrepet 07. oktober, og den påfølgende krigen i Gaza, har han inntatt et pro-israelsk standpunkt. Hans podcast har blant annet serien “Jødiske stemmer”, støttet av Fritt Ord-stiftelsen.
Beckheim har i sin podcast også intervjuet folk tilknyttet Israels hær (IDF), landets etterretningstjeneste, norske politikere og forskere om krigen. Han har også intervjuet vanlige norske jøder og norsk-israelere om tilværelsen i Norge mens krigen pågår.
Ifølge han er det ikke nødvendigvis krigen i seg selv som har ført til mer jødehat.
– I større grad handler dette om riksmedienes ensidige dekning av konflikten. NRK, VG, Aftenposten og TV2 m.fl. kjører en nærmest kontinuerlig svartmaling og demonisering av Israel, som igjen fører til økt antisemittisme i Norge, sier Beckheim til Utrop.
– Flere sier de vil forlate Norge
Beckheim mener mediene bærer et stort ansvar for denne utviklingen, og at det samme også gjelder statsminister Jonas Gahr Støre.
– Han kunne vært tydelig på at Midtøsten-konflikten ikke skal importeres hit til Norges gater, og at vi sammen må ta et kollektivt ansvar mot utviklingen av hat mot minoriteter – i særlig grad antisemittisme, ettersom vi vet hva den kan føre til.
Ifølge Beckheim er det norsk-jødiske miljøet svært preget av økende antisemittisme og antisionisme.
Hevder rasismen mot norsk-palestinere har økt
Linda Noor er leder i tenketanken Minotenk. For henne endret livet seg etter 07. oktober.
Noor har en sterk personlig tilknytning til krigen i Midt-Østen, og den israelsk-palestiske konflikten, som mor til en norsk-palestinsk jente.
Noor har også brukt sine plattformer på sosiale medier til å fremme et pro-palestinsk synspunkt så langt krigen har vart.
Overfor Utrop sier hun at ting har blitt verre for norske muslimer og norsk-palestinere.
– Som følge av den ekstreme eskaleringen i Midtøsten har både antisemittisme og muslimfiendtlighet økt. Muslimfiendtlige holdninger var allerede svært utbredt før eskaleringen, men trykket særlig på sosiale medier har blitt mye hardere. Rasistiske holdninger overfor palestinere og arabere florerer også, dette er noe som i altfor lite grad får oppmerksomhet.
– Folk frykter ting kan bli verre
Sistnevnte mener hun fører til mye utrygghet blant minoriteter.
– Vi ser mange er redde for at ting vil bli enda verre om krigen eskalerer videre.
– Hvordan utarter dette seg for minoritetsmiljøene som påvirkes av krigen?
– Naturligvis er det uhyre belastende å være konstant redd for sine familier, venner og bekjente i områdene som er direkte rammet, eller som frykter å bli rammet hvis krigen sprer seg enda mer.
Noor viser til UNICEF-tall som viser at krigen i Gaza påvirker norske ungdommer generelt.
– 75 prosent av ungdommer oppgir at de ofte eller konstant er bekymret for situasjonen i Gaza. Særlig siden det har vart så lenge, er det mange som føler på dyp håpløshet, uro og angst for fremtiden.
