Foto: Victoria Åsne Kinsella
- – Vi må ta et kollektivt oppgjør med adopsjon - 22.10.2024
- Lite tyder på at loven om rituell omskjæring fungerer til barnets beste - 03.10.2024
- – Nå finner vi aldri foreldrene våre - 11.09.2024
De største norsk-eritreiske foreningene holdt nylig en demonstrasjon i Oslo.
De protesterte da mot stigmatisering av miljøet og det de mener er falske beskyldninger fra norske politikere.
Soliana Bereket og Nishan Amanuel som var med i demonstrasjonen, sier det ikke er lett å være ung norsk-eritreer.
– Vi vil ikke dømmes fordi vi feirer nasjonaldagen og martyrdagen. Vi vil bare feire vårt nasjonale opphav, slik vi feirer 17. mai. Da har det ikke noe å si hva du mener om regimet i Eritrea, sier de.
– Stortinget vil ikke lytte
Bakgrunnen for demonstrasjonen var et forslag fra Venstre der det i saksfremlegget blant annet står at de fleste norsk-eritreiske kirkene og foreningene er kontrollert av myndighetene i Eritrea. Feiringer av merkedager er videre arenaer for å samle inn penger til militærdiktaturet og president Isaias Afewerki, ifølge saksfremlegget.
I Stortinget har det vært politisk enighet om denne virkelighetsforståelsen.
Soliana og Nishan mener imidlertid Stortinget bare har hørt på en side av saken.
– Demonstrasjonen hadde slagordet “ikke snakk om oss, snakk med oss”. Vi synes det er urettferdig at Stortinget bare har tatt hensyn til en side. Hadde de hørt på oss, så hadde det vært lettere for alle sammen, sier de.
Utrop har fulgt det norsk-eritreiske miljøet i flere artikler. Og det er stort sett delt i to. Hvilken gruppe den enkelte tilhører, er også godt kjent innad i miljøet
På den ene siden er de regimekritiske. Blant disse finner du motstandsbevegelsen Brigade N’Hamedu eller Den blå revolusjonen, som også har etablert seg i Norge. Gruppen vil avsette president Afewerki, og innføre et fungerende demokrati.
På den andre siden har du gruppen som demonstrerte i Oslo. Her er nasjonalfølelsen sterk, og mange er aktive i kirker og organisasjoner. Noen er også åpent støttende til presidenten og partiet hans People’s Front for Democracy and Justice (PFDJ) i sosiale medier.
Beskyldningene hagler på begge sider. Det har også vært voldelige sammenstøt mellom grupperingene det siste året, både i Bergen, Kristiansand og Stavanger.
Jentene sier de fleste unge i miljøet nå er redde.
– Inntil i fjor har vi kunnet feire merkedager uten å være redde. Men nå er det snart nasjonaldagen vår, og vi må vi holde skjult hvor festen skal være til selve dagen. Det var også politi til stede da vi feiret påske. Det viser jo hvor ille det har blitt, sier de.
– Hva synes dere om mediedekningen av disse begivenhetene?
– Vi føler at media er på en side også. Snakker vi får vi skylda, snakker vi ikke får vi skylda. Og blir det hærværk får vi høre at det er vår feil, sier de.
At de er diktatortilhengere og regimestøttere er de lei av å høre.
– Det er også ulike meninger i vennegjengen når det gjelder politikk. Men det vi har til felles er at vi har den eritreiske nasjonalfølelsen.
Og at det blir samlet inn penger som sendes til myndighetene i Eritrea, hevder de er grunnløse påstander.
– Når du skal ha en festival, er det snakk om å låne et stort sted, kjøpe inn mat og betale for bandet. Da må vi samle inn penger. Det finnes også kvitteringer for alt sammen.
Handler om situasjonen i Norge
– Hva mener dere om politikken i Eritrea?
– Vi støtter ikke alt som skjer i Eritrea, men vi føler at vi ikke har noe bedre akkurat nå. Valget vi har nå er å støtte regimet eller selge ut landet. Viktigst for oss er å beholde landet slik det er.
– Hva innebærer å selge ut landet?
– Den blå revolusjonen mener jo at vi skal gi bort en del av landet til Vesten mot penger, sier de.
Utrop påpeker at mange reagerer på at ikke flere norsk-eritreere tar tydelig avstand til menneskerettighetsbruddene som skjer i landet.
Ifølge Amnesty Internationals rapport for Eritrea for 2024, viser landet ingen tegn til bedring i forhold til menneskerettigheter. Myndighetene fortsetter vilkårlige fengslinger av politiske opposisjonelle, medlemmer av religiøse minoriteter, journalister og urfolk. Landets praksis med uendelig militær tjeneste er intenfisert, og kvinner er utsatt for seksuell vold i treningsleire.
– Vi tror mange reagerer på at vi har hatt presidenten vår i 30 år, og at vi har ikke sett noen endring. Det vil ta flere år å endre ting.
Soliana har også vært i Eritrea to ganger.
– Jeg har sett endring på de to gangene jeg har vært der. I forhold til både mennesker og landet føler jeg det har blitt bedre, sier hun.
Jentene mener dette uansett handler om det som skjer i Norge.
– Vi har problemer med rettighetene våre i Norge, det er det dette dreier seg om. Og det blir ikke bedre i Eritrea at vi krangler, brenner biler eller kaster steiner. Det vil ikke hjelpe med å forbedre forholdene i der, sier de.
Frp og Venstre vil ikke i dialog
Foreningene har i flere uker forsøkt å levere en underskriftskampanje til stortingspolitikerne. Men den var det enda ingen som har tatt i mot.
Ola Elvestuen (V) sa tidligere til Utrop at han mener markeringen i Oslo var en ren regimestøtte.
– Demonstrasjonen til støtte for diktaturet i Eritrea understreker behovet for en handlingsplan mot undertrykkelse av eritreere i Norge. Det er godt dokumentert hvordan Afewerki-regimet bruker makt overfor eritreere internasjonalt for å presse fram pengeoverføringer til Eritrea. Denne undertrykkelsen må nå bekjempes slik at eritreere sikres frihet i Norge, sier Elvestuen.
Innvandringspolitisk talsmann i Frp, Erlend Wiborg, har også tidligere sagt seg enig med Elvestuen. Partiet har avvist videre dialog med de norsk-eritreiske organisasjonene.
– Jeg mener at det er såpass godt dokumentert hvordan de regimetro holder på i Norge og hvordan de undertrykker folk. Det er ikke noe å diskutere, sier Wiborg.
SV har dialog
Medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen og innvandringspolitisk talsperson for SV, Birgit Oline Kjerstad, sier SV hadde kontakt med representanter for ulike norsk-eritreiske miljø ved behandlingen av representantforslaget.
– Har komiteen tatt hensyn til innspillet fra de norsk-eritreiske foreningene, og hvorfor er ikke dette perspektivet nevnt i innstillingen?
– SV vil ikke bidra til stigmatisering av eritreisk diaspora. Derfor skiller SV seg ut i komiteens behandling av representantforslaget med merknader og forslag som omhandler overvåkning av diaspora generelt. SV særbehandler ikke eritreisk diaspora, sier Kjerstad.
Hun sier videre at SV har hatt dialog med organisasjonene, og denne uken har de også et eget møte med representanter fra gruppa.
