Foto: Claudio Castello
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
Integreringskonferansen har som formål å sette særlig søkelys på ferdigheter i norsk for arbeidsrettet integrering, skape felles arenaer for barn og unges deltakelse, og forebygging av utenforskap blant barn og unge.
Under slagordet Bryte barrierer for bedre integrering var arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, utdanningsminister Kari Nessa Nordtun, og flere andre tilstede på Statsministerboligen.
For det er mange barrierer man møter på i språkopplæringen. Tidspress, jobbkrav og et lite fleksibelt system. Nordtun var klar på at språk og skolegang er viktige elementer i inkludering og samfunnsdeltakelse.
– For de yngste legges grunnlaget i barnehagen og skolene. Forskning viser at de første årene i barns liv har stor betydning. Feiler vi her så risikerer vi at unger havner bakpå, og at det kan få store konsekvenser i skoleprestasjoner og sosial utvikling, og for mulighetene senere i livet. Gode barnehager legge vekt på godt språkarbeide. Så handler det også om andre morsmål enn norsk, som skal få støtte, samtidig som vi skal utvikle gode norskferdigheter.
Særskilt språkopplæring
For elever med annen bakgrunn foreslår man tiltak som særskilt språkopplæring.
– Vi trenger også en fellesskole, hvor elevene møtes på tvers av kultur og bakgrunn. Vi får et klasserom som gjenspeiler arbeidslivet som møter elevene senere i livet. Et godt samarbeid mellom hjem og skole er også riktig for både foreldre og barn.
Videre viste hun til den nye opplæringsloven som trer i kraft.
– Samtidig som vi styrker fellesskolen kommer vi med viktige endringer i videregående opplæring, som åpner opp dører. Nå får man tiden man trenger til å fullføre videregående, blant annet fordi man trenger tilrettelagt språkundervisning. Vi gjør opplæringen mer fleksibel, spesielt for voksne elever. Flere skal fullføre videregående og få den kompetansen som trengs.
Jobben som viktig sosial arena
Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kjetil Vevle, ser på norsk språk som nøkkelen for å komme i jobb.
– Arbeidsplassen er et viktig arena, både for å lære om samfunnet, språket og for å bli integrert. Vi deltar i fellesskapet, og vi bidrar til fellesskapet. Språk åpner opp, ikke bare i arbeidslivet, men gjør det også lettere å forstå hva som skjer i nærmiljøet, til å delta og bli kjent med nordmenn.
Ifølge Vevle er regjeringen opptatt av at både nyankomne og de som har vært i Norge i noen år, og deres etterkommere, får gode norskferdigheter.
– Folk som nylig har ankommet Norge, og som har rett til gratis kommunal norskopplæring, bør få tilpasset opplæringstilbud. For kommunene kan det være utfordrende å gi et tilstrekkelig norsktilbud, og har derfor etablert disse digitale tilbudene for norskopplæring, som gjør det enklere å lære seg språket.
– Fint å kombinere jobb og språkopplæring
Leder i Telemark Innvandrerråd, Sahardid Mohamed Salad, holdt tale om sine opplevelser knyttet til integrering og språkopplæringen.
– Hva tenker du om de ulike tiltakene som er blitt foreslått for å gjøre språkopplæringen mer fleksibel?
– Foreløpig virker dette fint. Jeg er selv tilhenger av å kombinere jobb og språkopplæring. At folk får lære språket gjennom “learning by doing”, sier han til Utrop.
Ja til mer kontakt mellom folk
Selv hadde Salad sin språklige integrering gjennom folkehøgskolen.
– Jeg havnet i Sørlandet, og hadde mulighet til å gå på folkehøgskole, hvor jeg tok voksenopplæringen. Så for meg gikk det hurtig, spesielt fordi jeg flesteparten av de som gikk i klassen var etnisk norske.
For han var dette avgjørende for å lære seg norsk.
– Flere her har snakket om mer kontakt mellom majoritet og nyankomne for å gjøre noe med “språkgapet” som finnes blant flere med innvandringsbakgrunn. Jeg tenker vi er for lite nysjerrige på hverandre. Vi har en majoritetssamfunn som fortsatt er veldig reservert og forsiktig med hvordan man møter innvandrermiljøene. Så har også digitalisering av opplæringen gjort at man har gått flere skritt tilbake. Folk blir komfortable bak tastaturet. Vi trenger flere mellommenneskelige møter for å kunne lære av hverandre.
