Ny NIM-rapport belyser utfordringer for voldsutsatte innvandrerkvinner

NIM-sjef Adele Matheson Mestad fremehever at myndighetene må sikre at voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn får vernet de har rett på.
Foto: nhri.no
Voldsforekomsten i Norge anses som høy og det rapporteres om en økt pågang hos krisesentrene. Flertallet av de som søker beskyttelse har innvandrerbakgrunn.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har i den forbindelse utgitt rapporten «Videre etter vold – Retten til vern og støtte i reetableringsfasen for voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn». Rapporten gir en grundig gjennomgang av de menneskerettslige utfordringer disse kvinnene står overfor og hvordan myndighetene kan forbedre deres tilgang til nødvendig vern og støtte.

Rapporten avdekker at voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn møter betydelige barrierer i reetableringsfasen etter vold.

Viser mangel på tilgjengelig informasjon

Hovedfunnene viser blant annet manglende samordning mellom tjenesteytere, som fører til at voldsutsatte risikerer å falle mellom flere stoler i systemet. Videre er det en mangel på tilgjengelig informasjon om hjelpetilbudet, spesielt for de med kort botid i Norge.

– Rapporten er et viktig skritt for å forstå og adressere de spesifikke utfordringene disse kvinnene står overfor, sier Adele Matheson Mestad, direktør for NIM.

– Myndighetene er forpliktet etter menneskerettighetene til å sikre at alle voldsutsatte har tilgang til både krisesentre og annen hjelp til å etablere en ny tilværelse etter vold. Derfor er det avgjørende at vi forbedrer samordningen mellom tjenesteytere og sikrer at alle kvinner har tilgang til den informasjonen og støtten de trenger.

Kan evaluere utlendingsloven

Rapporten peker også på utfordringer med å skaffe bolig og frykt for å miste oppholdstillatelsen, som kan hindre kvinner fra å søke hjelp.

Rapporten flere tiltak, inkludert forbedret samordning og informasjonstilgang, et kompetanseløft i hjelpetjenestene, og en evaluering av utlendingslovens bestemmelser om oppholdstillatelse for personer som har opplevd vold.

– Vi håper at rapporten vil bidra til at de menneskerettslige forpliktelsene blir vektlagt i politiske prosesser og at myndighetene oppfyller sin plikt til å sikre at voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn får det vernet og den støtten de har rett på.

– Viktig å evaluere

Khansa Ali, nestleder i MiRA-senteret, ser sistnevnte som viktig:

Khansa Ali fra MiRA-Senteret er positiv til forslaget fra NIM om å gi voldsutsatte innvandrerkvinner økt rettsvern.
Foto : Privat

– Vi har tidligere sagt at regelen om utlendingslovens bestemmelser må enten fjernes eller få redusert effekt for at innvandrerkvinner skal ha lik rettssikkerhet som alle andre voldsutsatte kvinner.

Lovverket må i det minste gjennomgås, mener hun.

– Når vi snakker med politikere så snakker de om “mishandlingsbestemmelsen”, og at det ikke skal praktiseres veldig strengt. Men så ser vi jo at det praktiseres slikt.

Storaksjon om botidskrav

Fra før av har senteret en holdt en “storaksjon” i samarbeid med Rødt, hvor man stilte spørsmål om botidskravet på fem år for flyktninger.

– Vi markerte utenfor Stortinget, og dette er også et tema vi tar opp med jevne mellomrom.

I møte med politikere får Ali og de andre i senteret ofte høre at innstramningene kommer som følge av forlik.

– Treårsregelen for innvandrerkvinner har jo også eksistert i flere år, og det ser ikke ut som noen politiske partier vil gjøre med den, kanskje med unntak av Rødt, og enkelte SV-politikere. Får vi en gjennomgang av mishandlingsbestemmelsen, som kan gjøre den bedre, så vil det være positivt. I tillegg er det også viktig å informere om denne.

Folk som faller innenfor dens kategorier vet ofte ikke at den finnes, sier Ali.

– I slike saker skal man ofte bevise at man har blitt voldsutsatt, og det er ikke en sjanse som alle vil ta, avrunder hun.