Et utvalg i den tyrkiske advokatforeningen intervjuet 100 kvinnelige arrestanter i det kurdiske området av Tyrkia. Så godt som alle fortalte at de var blitt utsatt for “jomfrutesting”. De fleste var også blitt seksuelt trakassert på andre måter. Å nekte å gjennomgå testen blir tolket som et signal om seksuelll “urenhet”.
Kurdiske kvinner og kvinner kjent som politisk opposisjonelle er enda mer utsatt enn andre.
Amnesty mener politiet velger denne formen for tortur fordi det er forbundet med skam og tilhørende fare for kvinner å rapportere voldtekter og andre seksuelle overgrep.
– Fra torturistens synspunkt er voldtekt en svært effektiv og relativt trygg torturmetode, sier John Peder Egenæs i Amnesty International Norge.
En kvinne som anmelder eller på annen måte offentliggjør at hun har vært utsatt for seksuell vold kan møte sterke reaksjoner fra sine nærmeste og sitt nærmiljø. Utestengelse, tvangsgifte, vold, og i verste fall æresdrap kan bli følgen.
I tillegg til voldtekt har Amnesty International dokumentert en rekke andre typer seksuelle overgrep og trakassering. Det er for eksempel ikke uvanlig at kvinner må kle seg nakne under forhør, selv om det er mannlige polititjenestemenn tilstede. I disse situasjonene blir kvinnene ofte befølt og truet med voldtekt. Det er også eksempler på at de trues til seksuelle handlinger som f.eks oralsex, som ikke defineres som voldtekt i tyrkisk lov, men som anses som dette i internasjonal rett.
– Politiets seksuelle overgrep mot arrestanter drar nytte av generelle holdninger til kvinner i det tyrkiske samfunnet, sier Egenæs. – Ære og skambegrepene beskytter politiet mot anmeldelse. Hvis kvinnene trosser dette og anmelder eller offentliggjør på annen måte, har ikke politiet bare rammet dem, men hele deres famile og slekt.
