Foto: Flickr/TempusVolat
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Et religiøst ekteskap en mann med norsk statsborgerskap inngår hjemlandet med kone nummer to, gir ikke denne kvinnen mulighet for familiegjenforening i Norge.
Når disse kvinnene får barn, er også barna automatisk norske statsborgere, noe som innebærer at rundt 1400 barn med norsk pass i dag bor i Vest-Afrika sammen med sin mor, som ikke nødvendigvis har krav på familiegjenforening, viser ny ISF-rapport.
– Omfanget av barn med norsk statsborgerskap som vokser opp i andre land på grunn av polygami, var stort og overraskende, sier Hilde Lidén, prosjektleder for rapporten, til VG.
Når familiedynamikk påvirkes
Ifølge rapporten er transnasjonale familiedynamikk påvirket av ekteskapslovgivningen og
av utlendingslovens regler om familieinnvandring.
– I 2021 ble straffeloven § 257 første ledd endret med et punkt b som likestiller en ekteskapslignende forbindelse med ekteskap i vurderingen av om det foreligger et tvangsekteskap (se også Bredal & Wærstad, 2014). Hjemlene i norsk regelverk har skjerpet kravene til familieinnvandring. Reglene kan, som vi har sett, bidra til at særlig kvinner, også når de er 21 24-årskrav for familieetablering etter utlendingsloven § 41. 58 norske borgere og oppvokst i Norge, blir holdt tilbake.
For å motvirke integreringspress flytter man også tilbake til opprinnelseslandet.
For noen er en nærliggende måte å gjenvinne kontrollen på å flytte familien til kjente steder og omgivelser der menns kontrollformer er mer legitime, og slik videreføre familiepraksiser uten innblanding fra det norske integrerings- og velferdsapparatet, ifølge rapporten.
Kjent fenomen
I flere land med relativt stor utvandring til Norge, som Somalia, er det vanlig med polygami. Menn som returnerer til Somalia, kan gifte seg med en ny kvinne mens han er registrert som gift med den første konen i Norge.
I den norske ambassaden i Ghana er kjent med at et større antall barn av kvinner i regionen er norske, som følge av at far er norsk borger, skriver VG.
Spesialutsendingen ved ambassaden i Kenya uttaler følgende i rapporten:
– I ett tilfelle oppdaget jeg at en av de to kvinnene han var gift med i Somalia var 15 år gammel ved inngåelse av ekteskapet, og han var 39–40.
Forblir i ekteskap
Videre skriver rapporten:
– Flere tilfeller av plassering – og tilbakeholdelse – av kvinner og barn i slike
diasporamiljøer er kjent, blant annet fra flyktningtjenesten eller barnevernet i en
kommune. I flere eksempler har kommunens hjelpetjenester vært lite forberedt
på at familier uten forvarsel flytter ut av kommunen og landet.
For kvinnene er valget ofte å forbli i ekteskap, skriver rapporten.
– Komplikasjonene er forskjellige om det er kvinnen eller mannen som ønsker skilsmisse, og om skilsmissen er gyldig bare i Norge eller også i hjemlandet. Om det er kvinnen som ønsker skilsmisse, og tar ut separasjon i Norge, kan situasjonen eskalere til en æresmotivert konflikt som berører familiens ære og prestisje i diasporamiljøer så vel som familiens posisjon i hjemlandet. Noen kvinner opplever å bli holdt tilbake av ektefellen i hjemlandet etter at de har tatt ut seperasjon, fordi oppholdet – og familieretten – i landet gjør skilsmissepro-
sessen vanskelig.
Inkluderingsministeren i harnisk
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna skriver i en e-post til VG at «ingen skal leve ufrie liv».
– Det gjør meg opprørt at barn tas med fra Norge og tvinges til å oppholde seg i utlandet av familien. Det hviler et tungt ansvar på de familiene som utsetter barna sine for dette.
Inkluderingsminister Brenna sier at arbeidet mot sosial kontroll skal fortsette og forsterkes.
– Senere i vår kommer et lovutvalg om negativ sosial kontroll med vurderinger av hvordan vi kan styrke rettsvernet for barn og unge som er ufrivillig etterlatt i utlandet, sier hun til VG.
– Skaper skjev maktbalanse og konflikter
Samfunnsdebattant og leder i LIM, Sarah Gaulin, sier flerkoneri og polygame ekteskap kan ofte føre til urettferdighet og ulik behandling av kvinner.
– I mange samfunn som praktiserer flerkoneri, har menn rett til flere koner, mens kvinner ikke har tilsvarende rettigheter. Dette skaper en ubalanse i maktforholdet mellom kjønnene og kan opprettholde patriarkalske strukturer, sier hun til Utrop.
Selv kjenner hun til flere familier i polygame forhold, blant annet i sin egen familie i Iran:
– Jeg ser ofte det er mye mer familiekonflikter som vi ikke ser i vanlige kjærlighetsforhold.
Videre mener hun at slike ekteskap kan komplisere familiedynamikken og skape rivalisering.
– En slik rivalisering kan føre til konflikter og en usunn oppvekst for barna, som kan føle seg neglisjert eller urettferdig behandlet. Barn og kvinner som blir holdt igjen mot sin vilje i andre land blir de som taper på slike ekteskap.
Økonomiske og juridiske problemstillinger
Flere koner og større familier kan utgjøre en betydelig økonomisk byrde for husholdningen, ifølge Gaulin.
– Her kan resultatet bli økonomiske vanskeligheter og redusert livskvalitet for alle familiemedlemmene, særlig i den tiden vi lever i nå. Den som blir hardest rammet er kvinner som enten lever av mannens inntekt eller har redusert økonomisk inntekt. Barn av flerkoneri kan store psykiske belastninger og i noen tilfeller fysiske.
Så får man også juridiske og sosiale komplikasjoner:
– Flerkoneri skaper juridiske komplikasjoner, spesielt i land hvor slike praksiser ikke er lovlige. Dette kan føre til utfordringer med arv, barnerettigheter og andre juridiske spørsmål. I tillegg kan det oppstå sosiale stigmatiseringer og diskriminering.
– Går utover personlig frihet
I noen tilfeller kan flerkoneri innebære tvang eller press, mener hun.
– Her har kvinner ofte ikke et reelt valg om å inngå i et polygamt ekteskap. Dette bryter med prinsippene om personlig frihet og selvbestemmelse. I noen land vil fattige familier gjøre byttehandel med noen i vestlige land om en bedre fremtid men kan fort ende opp i en mareritt siden mannen allerede er gift i Norge med sin familie.
Hun sier følgende om hvordan dette kan løses:
– Her i Norge må vi se på hvordan vi kan verne og gi sikkerhet kvinner og barn som enten forlatt i et annet land eller lurt inn i et ekteskap i annet land. Noe av det mest tragiske er når vi har norske barn og kvinner som blir holdt igjen mot sin vilje i et annet land. Eventuelt de som har blitt lovet noe fra menn de ble giftet bort til og må sitte i et annet land å oppdra barna som alenemor.
Kan gi integreringsutfordringer
Likeverdsaktivist Shakeel Rehman sier seg enig overfor Utrop at flerkoneri kan gi integreringsutfordringer.
– Her er det klart at barna kan få problemer med integrering hvis de vokser opp i ett annet land og må tilpasse seg Norge hvis de kommer hit som tenåring eller eldre. Integreringsprosessesn blir ikke lett, samtidig som Norge er et imøtekommende og vennlig land som kan gjøre overgangen mykt.
