- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
– Dette er urovekkende. Unge ser at noen blir etterlatt i utlandet mot sin vilje. Det kan skape frykt, særlig hvis de selv opplever trusler om å bli sendt vekk hvis de ikke lever slik foreldrene ønsker, sier direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi), Libe Rieber-Mohn, til Aftenposten.
Tall for 2023 fra IMDis mangfoldsrådgivere ved skoler i Norge, i tillegg til spesialutsendinger ved fire ambassader, viser at det har vært en betydelig økning i saker siden 2015 der barn og unge med minoritetsbakgrunn blir, eller frykter å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje.
Også det nasjonale kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har sett en slik økning. På ett år har de hatt en dobling i saker om ufrivillig opphold i utlandet, skriver avisen.
Det skal totalt dreie seg om 2281 saker, der flesteparten av de som rammes er jenter og unge kvinner. Unge med familiebakgrunn fra Syria, Pakistan, Somalia, Afghanistan og Irak er særlig utsatt. Samtidig tror Rieber-Mohn det er store mørketall.
– Skyld, skam, press, vold eller faren for å bli utstøtt fra storfamilien kan være årsaker til at man ikke tør å be om hjelp eller å fortelle hva som skjer, sier hun.
Videre opplyser hun at det skal ansettes seks nye mangfoldsrådgivere i norske skoler, som skal følge opp elever ved videregående skoler, ungdomsskoler og voksenopplæring som er utsatt for sosialt press, ekteskapspress og vold.
(©NTB)